Petra Pau
Petra Pau (født 9. august 1963 i Berlin) er en tysk politiker (SED, SED-PDS, PDS, Die Linkspartei.PDS, Die Linke).
Pau er oppvokst i DDR og begynte i 1979 på den kommunistiske masseorganisasjonen Jungpionieres skole i Droyßig, hvor hun utdannet seg til «Freundschaftspionierleiterin» og barneskolelærer i tysk og kunstfag. Hun ble medlem av kommunistpartiet, SED, i 1983. Fra 1985 studerte hun ved SEDs partihøyskole «Karl Marx», hvor hun i 1988 fikk tittelen «Diplom-Gesellschaftswissenschaftlerin» («diplom-samfunnsviter»). Frem til 1990 arbeidet hun ved Freie Deutsche Jugends sentralråd. Etter kommunismens fall ble organisasjonen avviklet i 1990, og hun ble arbeidsløs.
I 1990 begynte hun å engasjere seg politisk for SEDs etterfølgerparti, PDS. Etter at André Brie i 1992 måtte trekke seg på grunn av sin Stasifortid, ble hun valgt til partiets delstatsleder i Berlin. Dette vervet hadde hun til desember 2001, og fra 2000 til 2002 var hun føderal nestleder i PDS.
Pau ble innvalgt i bydelsutvalget i Berlin-bydelen Hellersdorf i 1990, og satt der til 1995. Fra 1995 til 1998 var hun innvalgt i Berlins parlament. I 1998 ble hun så innvalgt i Forbundsdagen. Hun ble gjenvalgt i 2002, og var en av to representanter fra PDS frem til 2005. I 2005 kom partiet hennes over sperregrensen, og hun ble valgt til parlamentarisk nestleder.
Pau har i sitt parti etter 1990 blitt regnet til reformistene. Etter at partiets leder Lothar Bisky høsten 2005 fire ganger forgjeves hadde forsøkt å bli valgt til en av de seks visepresidentene i Forbundsdagen, men hver gang blitt nedstemt på grunn av sin Stasifortid og fordi han observeres av Bundesamt für Verfassungsschutz på grunn av mistanke om forfatningsfiendtlig holdning, valgte partiet etter noen måneder å nominere Petra Pau i håp om at de andre partiene ville akseptere en mer ubelastet kandidat. 7. april 2006 ble hun valgt til visepresident. 385 stemte for, 138 stemte mot og 58 stemte avholdende. Det er sedvane i Forbundsdagen at alle fraksjonene er representert i presidiet. De andre partiene aksepterte Pau på grunn av hennes moderate holdninger, i forhold til de delene av hennes parti som Bundesamt für Verfassungsschutz beskriver som venstreekstreme, og fordi hun ikke har noen Stasifortid slik som flere av partifellene.
[rediger] Litteratur
- Brigitte Fehrle: «Bundestagspräsidentin Petra Pau». I: Michael F. Feldkamp (red.): Der Bundestagspräsident. Amt – Funktion – Person. 16. valgperiode, München 2007, ISBN 978-3-7892-8201-0, S. 202–208.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Petra Pau – bilder, video eller lyd |
|
|||||||
