Peter Brötzmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peter Brötzmann

Peter Brötzmann (født 6. mars 1941) er en tysk frijazzsaksofonist.

Brötzmann er en av de viktigste europeiske frijazzmusikerne. Hans røffe, lyriske tone er lett å kjenne igjen på hans mange innspillinger.

Han studerte kunstmaling i Wuppertal og var involvert i Fluxus-bevegelsen, men fant gallerier og utstillinger lite tilfredsstillende. Brötzmann har selv designet de fleste av sine plateomslag. Han lærte seg først å spille diverse klarinetter og siden saksofoner. Han er antagelig den eneste jazzmusikeren som spiller tarogato. En av hans første musikalske partnere var bassisten Peter Kowald.

Brötzmanns første innspilling, For Adolphe Sax ble utgitt i 1967 med Kowald og trommeslager Sven-Åke Johansson.

I 1968 ble «Machine Gun» utgitt, som er en oktettinnspilling som regnes som en av de viktigste frijazzinspillingene. Se omtale på All Music Guide.

Siden det viste seg vanskelig å turnere over lengre tid med en oktett, ble bandet etter hvert slanket til en trio bestående av Han Bennink og Van Hove.

I 1980-årene, flørtet Brötzmann med heavy metal og noise rock, inklusiv opptreden i Last Exit.

Brötzmann er fortsatt aktiv og turnerer og spiller inn plater regelmessig. Han har utgitt over 30 album som orkesterleder, i tillegg til å ha deltatt på et dusin andre. Hans «Die Like A Dog» kvartett (med Toshinori Kondo, William Parker og Hamid Drake) er løselig inspirert av saksofonisten Albert Ayler, som har vært en hovedinspirasjonskilde på Brötzmanns musikk. Siden 1997 har han turnert og jobbet i studio med Peter Brötzmann Chicago Tentet som startet som en oktett.

Brötzmann har siden spilt med mange musikere, blant andre Cecil Taylor, Evan Parker, Han Bennink, Bill Laswell, William Parker, Willem Breuker, Ken Vandermark, Conny Bauer og Brötzmanns sønn, gitaristen Caspar Brötzmann.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Peter Brötzmann – bilder, video eller lyd