Cecil Taylor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cecil Taylor

Cecil Percival Taylor (født 15. mars 1929 i New York) er en amerikansk jazzpianist og poet. Han er kjent som en av de største bidragsyterne til utviklingen av frijazz (ved siden av den mere kjente Ornette Coleman). Hans første innspilling, Jazz Advance, ble utgitt i 1956.

Taylor er kjent som en ekstremt energisk og fysisk musiker, som produserer overveldende komplekse improviserte uttrykk. Han lærte å spille piano 6 år gammel og studerte ved New York College og New England Conservatory. Etter å ha spilt i R&B og swing -band tidlig på 1950-tallet, dannet han i 1956 sitt eget band med sopransaksofonisten Steve Lacy. Senere samarbeidet han med John Coltrane, Archie Shepp og bassisten William Parker. Størsteparten av hans musikalske utvikling tilbrakte han imidlertid sammen med altsaksofonisten Jimmy Lyons (fra 1961 til Lyons død i 1986) og trommeslagerne Sunny Murray og senere Andrew Cyrille. Disse musikerne utviklet ofte nye kraftfulle former for samspill. Fra tidlig på 1970-tallet begynte Taylor også stadig oftere å spille solo.

Etter at Lyons døde har Taylor stadig vendt tilbake til trio-formatet. Spesielt må nevnes trioen tidlig på 1990-tallet med William Parker and Tony Oxley. Han har også ledet et antall storband-prosjekter og større ensembler. Hans besøk i Berlin i 1988 ble behørig dokumentert av det tyske plateselskapet FMP og resultatet ble en LP-boks med mange av de mest kjente europeiske improvisatørene, som Derek Bailey, Evan Parker, Han Bennink, Tristan Honsinger og mange andre. I senere tid har han turnert med Oxley og trompeteren Bill Dixon. De fleste av innspillingene hans de siste 10-år har blitt gitt ut på små europeiske plateselskap, med unntak av den uventede innspillingen av Momentum Space (et møte med Dewey Redman og Elvin Jones) på Verve/Gitanes. Det klassiske selskapet, Bridge, gav nylig ut hans 1998 Library of Congress framførelse, Algonquin, en duett med fiolinisten Mat Maneri.

Taylor har alltid vært interessert i ballett og dans. Moren hans, som døde mens han enda var ung, var danser og spilte også piano og fiolin. Taylor skal ha sagt at han prøver å imitere på piano de løp og trinn en danser framfører. I 1977 og 1979 samarbeidet han med danserinnen Dianne McIntyre. I 1979 komponerte og spilte han musikken til en 12 minutters ballett, «Tetra Stomp: Eatin' Rain in Space», med Mikhail Barysjnikov og Heather Watts.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Spellman, A. B. (1985 originalt 1966). Four Lives in the Bebop Business. Limelight. ISBN 0-87910-042-7.

Utvalgt diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Jazz Advance, 1956
  • The Cecil Taylor Quartet at Newport, 1957
  • Looking Ahead!, 1958
  • Coltrane Time (identisk med: "Hard Driving Jazz"), 1958
  • Love for Sale, 1959
  • The World of Cecil Taylor, 1960
  • Air, 1961
  • Jumpin' Punkins, 1961
  • New York City R&B, 1961
  • Cell Walk for Celeste, 1961
  • Mixed, 1961
  • Nefertiti, the beautiful one has come, 1962
  • Trance, 1962
  • Unit Structures, 1966
  • Conquistador!, 1966
  • Great Paris Concert , vol 1 & 2 (identisk med: "Student Studies"), 1966
  • Praxis, 1968
  • The Jazz Composer's Orchestra (med Michael Mantler og andre), 1968
  • The Great Concert (identisk med: "Nuits de la Fondation Maeght"), 1969
  • Indent, 1973
  • Akisakila, 1973
  • Solo, 1973
  • Spring of Two Blue J's, 1973
  • Silent Tongues, 1974
  • Dark to Themselves, 1976
  • Air Above Mountains (Buildings Within), 1976
  • Nachricht vom Lande, 1976
  • Cecil Taylor & Mary Lou Williams: Embraced, 1977
  • Cecil Taylor Unit, 1978
  • 3 Phasis, 1978
  • Live in the Black Forest, 1978
  • One Two Many Salty Swift and Not Goodbye, 1978
  • Tony Williams: Joy of Flying, 1978
  • Cecil Taylor and Max Roach: Historic Concert, 1979
  • Fly! Fly! Fly!, 1980
  • Is it the Brewing Luminous, 1980
  • Calling it the 8th, 1981
  • Garden, 1981
  • Winged Serpent, 1984
  • Cecil Taylor Segments II / Orcestra of two Continents, 1984
  • For Olim, 1986
  • Olu Iwa, 1986
  • Iwnontonwusi – Live at Sweet Basil, 1986
  • Live in Bologna, 1987
  • Live in Vienna, 1987
  • Chinampas, 1987
  • Tzotzil Mummers Tzotzil, 1987
  • Erzulie Maketh Scent, 1988
  • Pleistozaen mit Wassser, 1988
  • Riobec – Cecil Taylor & Günter Sommer, 1988
  • Leaf Palm Hand, 1988
  • Spots,Circles,and Fantasy, 1988
  • Regalia – Cecil Taylor & Paul Lovens, 1988
  • Remembrance, 1988
  • The Hearth, 1988
  • Riobec, 1988
  • Legba Crossing, 1988
  • Alms / Tiergarten (Spree), 1988
  • In East Berlin, 1988
  • In Florescene, NY, 1989
  • Looking (Berlin Version) solo, 1989
  • Looking (Berlin Version)Corona, 1989
  • Looking (Berlin Version)The Feel Trio, 1989
  • Celebrated Blazons, 1990
  • Double Holy House, 1990
  • Melancholy, 1990
  • The Tree of Life, 1991
  • Always a Pleasure, 1993
  • The Light of Corona, 1996
  • Almeda, 1996
  • Qu'a: Live at the Iridium, vol. 1 & 2, 1998
  • Incarnation, 1999
  • The Willisau Concert, 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]