Petasos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tegning av petasos, en bredbremmet, antikk gresk sol- og reisehatt med snor
Gresk yngling med petasos, leopardskinn og spyd. Tondo (sirkelrundt maleri) på en attisk rødfigur-kylix (drikkeskål) fra ca. 490 f. Kr.

Petasos (gresk: πέτασος) er en type rund solhatt som ble båret av menn i det gamle Hellas, ofte sammen med khlamys, en kort kappe. Hatten ble laget av filt, lær eller flettet strå og hadde en brei, mjuk brem og hakesnor slik at den kunne henge på ryggen. Hattetypen skal ha oppstått i Thessalia. Den ble særlig brukt av bønder og reisende og ble regnet som typisk for folk fra landet.

En type stridshjelm av metall som ble brukt av ryttersoldater fra Athen, hadde samme form som petasos. Noen av disse skal ha hatt hull på ytterkanten, trolig for å feste et en type deksel av tekstil.[1]

Petasos, eller petasosformet hjelm med vinger, ble sammen med blant annet bevingede sko (talaria-sandaler) og merkurstav (caduceus) kjennetegn for Hermes i antikkens kunst. Hermes var de greske gudenes budbringer som tilsvarte Merkur i romersk mytologi. Petasos-hjelm slik den framstilles i billedkunsten, kan for øvrig likne på den skålformede og sirkelrunde brodie-hjelmen, en type britisk militærhjelm som var vanlig fra 1915 til 1980-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den engelske wikipediartikkelen om petasos

Se også[rediger | rediger kilde]

Andre solhatter og formlike hodeplagg[rediger | rediger kilde]

  • Sombrero, spansk solhatt
  • Rishatt, rund, konisk sol- og arbeidshatt båret i Øst-Asia
  • Brodiehjelm, moderne, sirkelrund, britisk militærhjelm