Sombrero
Sombrero er et spansk ord for hatt. På norsk og andre språk brukes ordet om spesielle bredbremmede hatter som er vanlige i Spania og Latin-Amerika. Særlig kjent er meksikanerhattene, sombreroene i Mexico, som har en høy pull og svært vid, rund brem. Varianter av slike hatter har blitt brukt av landarbeidere og andre i flere århundrer som beskyttelse mot sola. Sombreroer er i dag en del av den tradisjonelle folkedrakten mange steder med spansk kulturbakgrunn. Spanske sombreroer har også gitt opphav til de nordamerikanske cowboyhattene.
Sombreroer blir vanligvis laget av filt eller flettet halm.
Bakgrunn, bruk og utbredelse[rediger | rediger kilde]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Den runde sombreroen stammer fra spansk herremote på 1500-tallet, da det ble vanlig med kapper og stive hatter med vide bremmer. Disse utviklet seg til de store kavalérhattene som igjen utviklet seg til trekanthattene på 1600- og 1700-tallet.
Sombreroer ble vanlig hodeplagg for bønder og gjetere i Mellom- og Sør-Amerika under den spanske koloniseringen. Der ble spansk hatt ofte båret sammen med poncho eller andre typer kappe. På 1800-tallet ble sombreroene særlig utbredt blant ridende kvegdrivere, en type gjetere som i Mexico ble kalt vaqueros eller charros, i Venezuela llaneros, i Argentina og Uruguay gauchos, i Peru morochuco og piajenos, i Chile huasos og i Ecuador chargas. I Mexico fikk sombreroene ekstremt stor, ofte opprullet brem.
Den spanske hattemoten dannet også grunnlaget for cowboyhattene i Nord-Amerika, som særlig hattefabrikanten Stetson utviklet og gjorde populære fra 1860-tallet av.
[rediger | rediger kilde]
  Navnet sombrero kommer fra det spanske ordet sombra, som betyr «skygge». På spansk brukes betegnelsen om alle typer hatter, ikke bare den meksikanske varianten som på spansk kalles sombrero mexicano, «meksikanerhatt», et navn som også er vanlig på norsk. I Mexico kalles slike hatter sombrero charro etter charroene, de meksikanske cowboyene. Meksikanerhattene er for øvrig formet slik at de også skal beskytte ryttere som rir gjennom kratt; hvis man bøyer seg framover og lener seg til den ene sida, vil hatten skjerme den ene skulderen og armen på rytteren. Ellers finnes det ulike sombreroer med navn fra flere steder og distrikter. Mange likner cowboyhatter og andre typer solhatter av flettverk. For eksempel har sombrero cordobés, en sombrerovariant fra Córdoba i Spania, stiv, rund brem og flat pull og likner en stor straw boater, en type stråhatt som var særlig populær i USA og Vesten på 1920-tallet, eller hatten hos venetianske gondolierer. Sombrero Vueltiao er en sombrero som har blitt symbol for Colombia. Hatten har tydelig mønstre og er mer formet som en «cowboyhatt» enn diger, sirkelrund «meksikanerhatt». Sombrero de catite (catite) er imidlertid en mer uvanlig hatt med konisk pull og høy, sirkelrund brem. Den har tradisjonelt blitt båret av menn i Andalucía i Spania, gjerne over et knyttet hodetørkle. Sombrero calañés (også kalt sombrero castoreño) fra Calañas i Andalucía er en mindre og lavere utgave av denne . |
Charro-drakt[rediger | rediger kilde]
 Meksikanerhatten er en viktig del av traje de charro, «charro-dress», folkedrakten for den meksikanske delstaten Jalisco. Siden 1930-tallet har slike antrekk i mer fargerike varianter også blitt båret av mariachi-musikanter og meksikanske folkedansere og i forbindelse med charreada-tilstelninger, meksikanske rodeo-arrangementer. Betegnelsen traje de charro brukes også om den tradisjonelle drakten i den spanske provinsen Salamanca, en drakt som har inspirert den meksikanske versjonen. Ifølge spansk folketro skal også Jesus ha båret en sombrero charro. |
Se også[rediger | rediger kilde]
- Stråhatt
- Cowboyhatt
- Kavalérhatt
- Petasos, gresk solhatt i antikken
- Rishatt, rund, konisk sol- og arbeidshatt båret i Øst-Asia
