Pentonville fengsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pentonville fengsel (HM Prison Pentonville) er et fengsel i Islington i det nordlige London. Det ble bygget i 1842 med et design inspirert av Jeremy Benthams panoptikon-konsept.

Det første moderne fengselet i London var Millbank fengsel, som åpnet i 1816. Det hadde individuelle celler for 860 fanger, og myndighetene mente at forholdene der var tilfredsstillende. De startet derfor byggingen av flere fengsler for å huse det stadig økende antall fanger, en økning forårsaket av at man hadde avskaffet dødsstraff for en rekke forbrytelser og at transportering ble brukt i stadig mindre grad.

Parlamentet gjorde to vedtak som åpnet for byggingen av Pentonville som fengsel for fanger som var dømt til transportering og ventet på utreise. Byggingen startet 10. april 1840, og det stod ferdig to år senere. Den totale kostnaden var 84 186 pund 12s 2d.

I henhold til panoptikon-konseptet ble det bygget med en sentralhall med fem fløyer som strekker seg ut fra denne. Alle fløyer er synlige for voktere som står i midten. Den opprinnelige planen hadde 520 eneceller som var 3,9 m lange, 2,1 m brede og 2,7 m høye. Forholdene var langt bedre enn i gamle fengsler som Newgate. Alle fanger ble satt i arbeid med for eksempel utbedring av tau og veving. Pentonville ble et modellfengsel, og 54 andre ble bygget i Storbritannia etter samme design de neste seks årene. Botsfengselet i Oslo ble bygget etter dette prinsippet som det eneste i sitt slag i Norge.

Da Newgate ble nedlagt i 1902 ble dødsdømte fanger overført til Pentonville, og henrettelser ble utført der inntil dødsstraffen ble avskaffet i Storbritannia. Egne celler ble konstruert for de dødsdømte, og det ble laget et henrettelsesrom hvor galgen fra Newgate ble plassert.

Den siste henrettelsen i fengslet fant sted 6. juli 1961.