Pelopidas fra Theben

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pelopidas' død, maleri av Andrei Ivanovich Ivanov, 1805-1806

Pelopidas (gresk: Πελοπιδας; født ca 410 – død 364 f.Kr.) var en gresk hærfører og statsmann fra Theben i Boiotia, venn og medhjelper av Epameinondas. Han befridde sin fødeby fra Sparta og innførte demokratiet, og sammen med Epameinondas beseiret han Sparta i slaget ved Levktra i 371 f.Kr., noe som sikret Theben en førende posisjon i sentrale Hellas.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Atlet og kriger[rediger | rediger kilde]

Pelopidas kom fra en fornem familie og satt med stor rikdom som han benyttet på sine venner. Han synes å ha vært fornøyd med å føre et liv med idrettslige leker og fornøyelser. I 384 f.Kr deltok han i en hær som Theben sendte for å støtte Sparta ved Mantineia. Her ble hardt såret, men ble reddet av Epaminondas.[2]

I henhold til Plutarks biografi Livet til Pelopidas[3] ruinerte han den eiendom han hadde arvet ved stadig å ta seg av de fattige i Theben. Han fant glede i å kle seg enkelt, en sparsommelig diet, og den jevnlige hardføre treningen i militærlivet. Folk sa at han skammet seg over bruke mer penger på seg selv enn på de fattigste i Theben. En fortelling som ble fremmet om for å vise hans karakter, er følgende: da hans venner argumenterte at han måtte ta bedre hånd om sine finanser siden hadde hustru og barn, og slo fast at penger var en nødvendighet, pekte Pelopidas på en blind, forkrøplet fattig ved navn Nikodemos og sa: «Ja, penger er nødvendig for Nikodemos.»

I 382 f.Kr. okkuperte en spartansk hær Thebens borg Kadmeia ved et forrædersk kupp, og kontrollerte således byen. Pelopidas, som mange andre, flyktet fra byen, og selv dro han til Athen og tok ledelsen i å samle en hær som skulle frigjøre byen. Sparta lot et thebansk oligarki styre byen støttet av spartansk våpenmakt. I 379 f.Kr. ledet Pelopidas et overraskende angrep og drepte sine fremste politiske motstandere, og fikk oppmante byens befolkning til å angripe den spartanske garnisonen som overga seg til Pelopidas' hær. Deretter ble oligarkiet avsatt og innført demokratisk styresett i byen.[1]

Boiotark[rediger | rediger kilde]

I dette og de påfølgende årene ble han valgt som boiotark («hærfører av Boiotia»), en av syv ledere i byen. I de påfølgende krigene mot Sparta, viste den thebanske hæren, trenet og ledet av Epaminondas og Pelopidas, som en framragende krigsmaskin. En gang rundt 375 f.Kr. slo han tilbake en langt større styrke fra Sparta ved Tegyra i nærheten av Orkomenos. Denne seieren tilskrev han hovedsakelig til tapperheten til hellige bande, en elitestyrke av 300 håndplukkede infanterister. [1]

I slaget ved Leuktra i 371 f.Kr. bidro han stort til suksessen til Epaminondas' nye taktikk med den hurtighet som den hellige bande angrep som en kile i fiendens midtre. Således viste at en hær som var tallmessige underlegen, men godt trent og dyktig ledet, kunne beseire en tallmessige større styrke. Ved å vinne i detaljene, kan man vinne det hele. Etter slaget ved Leuktra var Theben igjen blitt den førende krigsmakten i Hellas, mens Sparta var blitt redusert.[1]

I 370 f.Kr. fulgte han sin nære venn Epaminondas som boiotark inn i Peloponnes for å ydmyke Sparta ytterligere. Da de kom tilbake ble begge hærførerne anklaget, dog uten å få gjennomslag, å ha holdt tilbake deres kommando bortenfor det lovlige. Faktisk hadde demokratene og en del aristokrater i Theben anerkjent at Pelopidas og Epaminondas var de to fremste og viktigste personene i byen. Begge forsøkte å etablere en bystat som skulle forene alle grekere under thebansk overherredømme.

Krig i Thessalia og død[rediger | rediger kilde]

I 369 f.Kr. i et svar på en bønn Thessalia, ble Pelopidas sendt med en hær mot tyrannen Aleksander av Ferai. Etter å ha fordrevet Aleksander, dro han videre inn i Makedonia og meklet og avsa dom mellom to makedonske krav på tronen i landet. For å sikre Thebens innflytelse i landet, brakte han med seg gisler tilbake, blant dem kongens yngste bror, den senere Filip II. Den unge Filip vokste opp i Theben og lærte der mye om statsmannskunst og militærtaktikk fra grekerne i sør, noe som kom ham åpenbart til gode da han selv ble konge og omformet kongeriket Makedonia.

Det neste året var Pelopidas tilkalt til å sette seg doms på de interne stridighetene i kongeriket Makedonia, men da han ble forlatt av sine leiesoldater, ble han tvunget til å inngå en avtale eller et forlik med Ptolemaios fra Aloros, «regentkonge» for de umyndige kongesønnene i Makedonia. På reisen tilbake til Theben gjennom Thessalia ble han overfalt og tatt til fange av Aleksander av Ferai. Han ble senere frigjort da Epaminondas ledet en hær inn i området.[1]

I 367 f.Kr. ble Pelopidas sendt som diplomatisk sendebud til den persiske kongen og overtalte ham til å forordne en avtale med Hellas i henhold til ønskene til Theben.

I 364 f.Kr. ble han igjen tilkalt av byene i Thessalia for å ta seg av Aleksander av Ferai. Selv om en solformørkelse skal etter sigende ha forhindret ham å lede mer enn en liten styrke, beseiret han tyrannens langt mer overlegne styrke i slaget ved Kynoskephalai. Imidlertid da han aktet å drepe den forhatte Aleksander av Ferai, sprang han framover altfor ivrig og ble selv drept av tyrannens vaktstyrke. Pelopidas var i motsetningen til Epaminondas ikke et taktisk geni, men han var avgjørende for Thebens framvekst og maktposisjon. [1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Brice, Lee L. (red.) (2012): Greek Warfare, kapittel Pelopidas av Ryan Hackney, ABC-CLIO
  2. ^ «Pelopidas», Heritage History
  3. ^ Plutarchos (1967): Livsskildringer I-III, oversatt av Henning Mørland, Aschehoug, Thorleif Dahls kulturbibliotek