Asbjørn Øverås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Asbjørn Øverås (født 4. april 1896 i Nesset, Møre og Romsdal, død 13. oktober 1966 i Trondheim) norsk skolemann og historiker. Han var rektor ved Orkdal landsgymnas 1923–38 og ved Trondheim Katedralskole 1938–66.

Liv[rediger | rediger kilde]

Øverås hadde sin første lærerjobb i heimbygda Eresfjord bare 18 år gammel. Han tok så artium, jobba ei tid som journalist og noe som lærer. Han begynte på jusstudiet, men vendte tilbake til skolen. I 1923 blei han styrer ved et nyoppretta privat landsgymnas i Follo i Orkdal. Han blei mag.art. i 1929, og dr.philos. i 1937 med ei avhandling om Bjørnstjerne Bjørnson og Romsdalen.

I 1938 tok han over embetet som rektor ved Trondheim katedralskole. Under andre verdenskrig blei han av myndighetene forvist til Stavanger noen år. Etter krigen søkte han et professorat ved Norges lærerhøgskole, men han blei ikke vurdert som kvalifisert til dette.

Noen år senere samarbeidet han og John Midgaard og lagde en lærebok for gymnaser og lærerskoler. Dette resulterte i Noregs Historie, som kom ut i 1948. I perioden 1949-1952 var Øverås formann i Noregs Mållag.

Øverås var godt kjent i skolekretser. Han var en periode leder for nordiske rektormøter og redaktør for Norsk pedagogisk tidsskrift. I 1953–54 hadde han et studieopphold i USA. Dette resulterte i boka Indianarar og indianarproblem i Sambandsstatane (1955). Han var seinere skolerådgiver for Unesco i Indonesia.

Øverås har et stort og mangfoldig forfatterskap. Mest kjent er nok norgeshistoria han skreiv for gymnaset sammen med John Midgaard. Den kom i sju utgaver. Han var også medforfatter i et historieverk for ungdomsskolen, og han var hovedredaktør for Trondheim katedralskoles historie.

I 1953 blei han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Trygve Ræder: Asbjørn Øverås i profil. Det Norske Samlaget 1976.

Kilder[rediger | rediger kilde]