Patrick Troughton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Patrick George Troughton (født 25. mars 1920 i Mill Hill, London, England, død 28. mars 1987 Columbus, Georgia, USA) var en allsidig og produktiv britisk skuespiller, som er mest kjent for å ha spilt den andre Doktoren i science fiction-serien Doctor Who fra 1966 til 1969.

Andre kjente roller han har spilt er Sir Andrew Ffoulkes i The Scarlet Pimpernel (1954), Phineas i Jason & the Argonauts (1963), St. Paul i Paul of Tarsus (1960), Quilp i The Old Curiosity Shop (1962), hertugen av Norfolk i The Six Wives of Henry VIII (1969), Harry Porter i "((A family at war))" ((1970-72)), Brennen i The Omen (1976), Melanthius i Sinbad and the Eye of the Tiger (1977) og Cole Hawlings i BBCs TV-serie basert på John Masefields barnebok The Box of Delights (1984).

Han har også hatt en gjesterolle i den britiske komiserien The Goodies så vel som TV-seriene Survivors, Minder, The Persuaders! og Inspector Morse. I 1953 ble han den første skuespilleren som spilte Robin Hood på TV i seks episoder fra 17. mars til 21. april på BBC.

Doctor Who[rediger | rediger kilde]

I 1966 bestemte produsenten for Doctor Who, Innes Lloyd, at man skulle bytte ut William Hartnell, som på det tidspunktet spilte Doktoren. Lloyd sa senere at Hartnell hadde godkjent Patrick Troughton som den nye Doktoren og at han hadde sagt følgende: «There's only one man in England who can take over, and that's Patrick Troughton». Lloyd valgte Troughton på grunn av hans omfattende og mangesidige erfaring som en karakterskuespiller. Etter at han fikk rollen, vurderte Troughton flere måter han kunne spille Doktoren på for å distansere seg fra Hartnells versjon. Han vurderte å spille rollen som en tøff sjøkaptein og en sjørøverfigur i blackface med turban. Skaperen av Doctor Who, Sydney Newman, foreslo at han kunne spille rollen som en kosmisk vagabond, lik Charlie Chaplin. Dette var den versjonen som til slutt ble valgt.

Mens han spilte Doktoren, brukte Troughton å unngå publisitet. I et intervju sa han: «I think acting is magic. If I tell you all about myself it will spoil it». Flere år senere sa han i et annet intervju med KTEH at hans største bekymring var for mye publisitet, noe som kunne begrense hans muligheter for å få jobb som karakterskuespiller etter at han forlot serien.

Troughton var populær hos både andre skuespillere og de som jobbet på serien. Lloyd sa at Troughton hadde «a leading actor's temperament. He was a father figure to the whole company and hence could embrace it and sweep it along with him». Troughton fikk også et rykte for å være en som drev med spøk på settet.

Dessverre ble de fleste av Troughtons tidligere episoder destruert av BBC (en komplett liste over hvilke episoder som er tapt finnes her). Troughton syntes at å lage over 40 episoder hvert år var for krevende og utmattende. Han bestemte seg derfor for å forlate serien i 1969, etter tre år i rollen. En annen grunn til at han tok denne beslutningen var fordi han var redd for å bare bli gitt den samme rollen (typecasting).

Troughton dukket opp i serien tre ganger etter at han opprinnelig forlot den. Den første gangen var i historien The Three Doctors (1973), som ble laget for å feire at serien har gått i ti år. Ti år senere var han med i 20-årsjubileumsepisoden The Five Doctors etter han ble spurt av produsent John Nathan-Turner. Han ble også med på kongresser med Nathan-Turner rundt om i verden. Troughton spilte rollen en gang til mot Colin Bakers Doktor i historien The Two Doctors (1985).

Etter Doctor Who[rediger | rediger kilde]

Troughton har to sønner, David and Michael, som begge er velkjente skuespillere i både TV og teater. To av hans barnebarn er også berømte. Jim Troughton, som spiller profesjonell kricket for Warwickshire, og Sam Troughton, som også er skuespiller. Han har blant annet vært med i Alien vs. Predator (2005) og Spirit Trap (2005) med Billie Piper, en annen skuespiller som har vært med i Doctor Who.

Troughtons helse var aldri fullstendig bra og i senere år nektet han å godta at legen hadde sagt at han hadde utviklet en alvorlig hjertelidelse gjennom for mye arbeid og stress. Han fikk to store hjerteinfarkt i 1978 og 1984, som gjorde at han ikke kunne arbeide på flere måneder. Etter hvert infarkt fortsatte han med en full timeplan og ignorerte legens anbefalinger om å ta det med ro. Troughton fortsatte også å røyke og han nektet å begynne med trening, selv om han fikk dårligere helse. Hans tidlige død ble spådd til kunne å skje som en konsekvens av dette.

Han var med i Evelyn Waughs Sword of Honour, et hørespill i 11 deler fra 1974. I 1986 var han med i komiserien The Two of Us og hans siste TV-opptreden var i Supergran.

Troughton var en gjest på Magnum Opus Con II i Columbus, Georgia 27. mars 1987. Noen deltagere sa senere at han så dårlig ut, selv om han virket i godt humør under paneldiskusjonene. Han så frem til en sen bursdagsfeiring på lørdagen og en visning av Doctor Who-historien The Dominators, som han personlig hadde bedt om. Troughton fikk et siste, dødelig hjerteinfarkt klokken 7.15 28. mars, rett etter at han hadde bestilt frokost fra hotellbetjeningen. Han ble 67 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Howe, David J., Mark Stammers og Stephen James Walker (1993). Doctor Who: The Sixties. London: Virgin Publishing. ISBN 0-86369-707-0. .
  • Troughton, Patrick. Intervju med Terry Phillips. KTEH, San Jose, California. 1985.

*Vahimagi, Tise (1994). British Television: An Illustrated Guide. Oxford: Oxford University Press / British Film Institute. ISBN 0-19-818336-4. .