Patina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En bronsemynt fra Han-dynastiet – cirka første hundreåret f.Kr. med grønn patina.

Patina brukes på norsk om de aldringstegn som oppstår på overflaten av kunstverk, både av metall og malerier. Vi snakker også om patina i forbindelse med antikviteter av tre, kanskje spesielt når disse er av nyere dato og kunstig eldet. De kjemiske prosessene som foregår, kalles patinering.

Kjemisk snakker vi om irring (kobber, bronse, messing) eller anløping (sølv). Ofte blir patinering gjort som en del av kunstverket, gjerne for å beskytte mot andre og mindre ønskelige prosesser, som med tiden kan forandre overflatestrukturen. Dette gjelder blant annet den spesielle overflaten på skytevåpen som skal forhindre angrep av gravrust.

Både malerier, trykk og tegninger vil med tiden vise tegn til endring. De kan gulne, bli grålige, brunere eller overflaten sprekker opp (krakelering) og i verste fall begynne å smuldre vekk.

Den vanligste patinaen er den som fremkalles på statuer av bronse. Den er grønnlig og er et karbonat av kobber, frambragt ved oksydering. Samme irret finner vi på alle kobberholdige legeringer, foruten på rent kobber.

Statue of Liberty har sin grønne farge fra naturlig patina, dannet på kobberoverflaten.

Der eksisterer en rekke produkter som kan starte og vedlikeholde patina, foruten andre som fjerner og eventuelt beskytter uten å vise igjen. Metallpuss av forskjellig slag er eksempler på det siste. Mange kunstverk er bevisst patinert for å tilføre og holde på en bestemt tilstand. Slik sett kan sluttfernissering av et maleri sees på som begynnelsen på en styrt patineringsprosess.

En del av arbeidet for en kunstkonservator består i å rense vekk for mye patina og beskytte kunstverket slik at prosessen blir trukket ut i tid.

En form for patinering finnes i støpejernsgryter og -panner, der jernet er så porøst at det trekker til seg smaksstoffer fra det som ble laget. Det hevdes at det i enkelte italienske familier er blitt arvefeider og langvarig uvennskap på grunn av «gryta hennar mor» som er blitt brukt til sauser i generasjoner.

I antikvitetsverdenen er patina den ekstra myke glansen som kommer langsomt med årene, slitasjemerkene på armlenene, skrammer fra år med bruk, «mårhull» etter trebukkangrep og andre spor etter hundre år eller mere.

Falsknere har i alle år utviklet metoder som kan akselerere patineringen. Ett av deres hjelpemidler er potetmugg.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Blink: The Power of Thinking Without Thinking by Malcolm Gladwell, Little, Brown and Co.,2005
  2. ^ [1]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Richard Hughes, Michael Rowe,. The Colouring, Bronzing and Patination of Metals. London: Thames & Hudson Ltd. ISBN 0-500-01501-5. Engelsk referansebok om patina på ikke-jernholdige metaller.