Richard Pryor
| Richard Pryor | |
|---|---|
| Richard Pryor i februar 1986 | |
| Fødselsnavn | Richard Franklin Lennox Thomas Pryor III |
| Født | 1. desember 1940 Peoria, Illinois, USA |
| Døde | 10. desember 2005 (65 år) Encino, California, USA |
| Medium | Stand-up, film, television |
| Aktive år | 1963–1999 |
| Sjanger(e) | Satire, observasjonskomedie, svart komedie, improvisasjonskomedie, rollekomedie |
| Emne(r) | Rasisme, raserelasjoner, politikk i USA, afrikansk-amerikansk kultur, menneskelig seksualitet, selvnedsettende, dagligliv, narkotikabruk |
| Påvirkninger | Lenny Bruce,[1] Jack Benny, Jonathan Winters, Bill Cosby, Dick Gregory, Redd Foxx, Paul Mooney |
| Påvirket | George Carlin,[2] Martin Lawrence,[3] George Lopez,[4] Denis Leary, Eddie Izzard, Dave Chappelle,[5] Chris Rock,[6] Eddie Murphy,[6] Whoopi Goldberg,[7] Bill Hicks,[8] Robin Williams,[7]-Lewis Black[9] Colin Quinn,[10] Bernie Mac,[6] Louis C.K.,[11] Patton Oswalt[12] Artie Lange,[13] and Jim Norton[14] |
| Ektefelle(r) | Patricia Price (1960–1961) Shelley R. Bonus (1968–1969) Deborah McGuire (1977–1978) Jennifer Lee (1981–1982) Flynn Belaine (1986–1987) Flynn Belaine (1990–1991) Jennifer Lee (2001–2005) |
| Notable arbeider og roller | That Nigger's Crazy Bicentennial Nigger Han selv i Richard Pryor: Live in Concert og Richard Pryor: Live on the Sunset Strip Zeke Brown i Blue Collar Grover T. Muldoon i Silver Streak |
| Nettsted | RichardPryor.com |
| Emmy Awards | |
| Writing in Variety or Music 1974 Lily |
|
| Grammy Awards | |
| Best Comedy Album 1975 That Nigger's Crazy 1976 ...Is It Something I Said? 1977 Bicentennial Nigger 1982 Rev. Du Rite 1983 Live on the Sunset Strip |
|
| American Comedy Awards | |
| Lifetime Achievement Award in Comedy 1993 | |
Richard Franklin Lennox Thomas Pryor III (født 1. desember 1940 i Peoria i Illinois, død 10. desember 2005 i Encino i California) var en amerikansk komiker og skuespiller.
Richard begynte sin karriere som stå-opp-komiker. Han hadde småroller i filmer fra slutten av 1960-tallet og fikk sitt store gjennombrudd i 1972 i filmen Lady Sings the Blues, som gav ham Oscar-nominasjon i klassen for beste mannlige birolle.
Pryor hadde en utrolig evne til å gestalte halliker, narkomane og alkoholikere. Han brøt mange barrierer for afroamerikanske komikere og var en av de første sorte skuespillerne som hadde nok innflytelse til å inngå sine egne avtaler i Hollywood. I 1983 signerte han en fem-års kontrakt med Columbia Pictures verdt 40 millioner dollar. Han samspilte i flere filmer med Gene Wilder (bl.a. To tufser bak gitter), noe som gjorde at også «det hvite amerika» virkelig fikk øynene opp for svarte skuespillere. Sammen utgjorde de en duo som alltid fikk smilet og latteren til å sitte løst, der de utfyllte hverandre nesten på samme måte som «Helan og Halvan».
I 1986 kunngjorde Richard Pryor at han var rammet av multippel sklerose. Hans siste rolle var i Lost Highway av David Lynch i 1997. Han hadde også en gjesteopptreden i Akutten (ER) i 2004, hvor han var sengeliggende hele tiden (grunnet sykdommen), for å fremme arbeidet for å finne en kur mot MS. Pryor døde av hjertestans 65 år gammel om morgenen 10. desember 2005. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Filmografi [rediger]
- The Busy Body (1967)
- Uncle Tom's Fairy Tales (1968) (uferdig)
- Wild in the Streets (1968)
- The Phynx (1970)
- You've Got to Talk It Like You Walk It or You'll Loose That Beat (1971)
- Dynamite Chicken (1972)
- Lady Sings the Blues (1972)
- The Mack (1973)
- Wattstax (1973) (dokumentar)
- Hit! (1973)
- Some Call It Loving (1973)
- En kveld på by'n (1974)
- The Lion Roars Again (1975) (kortfilm)
- Adios Amigo (1976)
- Car Wash (1976)
- The Bingo Long Traveling All-Stars & Motor Kings (1976)
- Chicago-ekspressen (1976)
- Which Way Is Up? (1977)
- Greased Lightning (1977)
- Blue Collar (1978)
- The Wiz - Trollmannen (1978)
- California Suite (1978)
- Richard Pryor: Live in Concert (1979) (dokumentar)
- The Muppet Movie (1979) (cameo)
- Wholly Moses (1980)
- In God We Tru$t (1980)
- To tufser bak gitter (1980)
- Bustin' Loose (1981)
- Richard Pryor: Live on the Sunset Strip (1982) (dokumentar)
- Some Kind of Hero (1982)
- Leketøyet (1982)
- Superman III (1983)
- Richard Pryor: Here and Now (1983) (dokumentar)
- Richard Pryor: Live and Smokin' (1985) (dokumentar)
- Brewsters millioner (1985)
- Jo Jo Dancer (1986) (også regi)
- Critical Condition (1987)
- Moving (1988)
- Intet sett, intet hørt (1989)
- Netter i Harlem (1989)
- The Three Muscatels (1991)
- Another You (1991)
- A Century of Cinema (1994) (dokumentar)
- Mad Dog Time (1996)
- Lost Highway (1997)
- Bitter Jester (2003) (dokumentar)
Referanser [rediger]
- ^ (21. mai 2004). Pryor: I Owe It All to Lenny Bruce. Contactmusic.com. Besøkt 23. august 2009.
- ^ "George Carlin". Inside the Actors Studio. Bravo. 2004-10-31. No. 4, season 1.
- ^ (12. april 1993). Court Jester. People. Besøkt 23. august 2009.
- ^ Lopez, George; Keteyian, Armen (2004). Why You Crying?: My Long, Hard Look at Life, Love, and Laughter. Simon and Schuster. ISBN 0743259947.
- ^ "Dave Chappelle". Inside the Actors Studio. Bravo. 2006-02-12. No. 10, season 12.
- ^ a b c Reid, Shaheem (December 12, 2005). "Chris Rock, Bernie Mac, Eddie Murphy Call Pryor The Real King Of Comedy — 'Without Richard, There Would Be No Me,' Bernie Mac Says". MTV. Retrieved January 11, 2010.
- ^ a b Richard Pryor: I Ain't Dead Yet, #*%$@!!, 2003, Comedy Central
- ^ Fade to Black - Interviews - Bill Hicks[død lenke]
- ^ (7. juni 2006). Lewis Black. The A.V. Club. Besøkt 17. juni 2010.
- ^ Colin Quinn. Popentertainment.com. Besøkt 17. juni 2010.
- ^ Interview with Louis C.K.. One Night Stand. HBO (2005). Besøkt 6. desember 2007.
- ^ http://web.archive.org/web/20071013165258/http://aspecialthing.com/phpbb/viewtopic.php?t=1465
- ^ (7. november 2008). Artie Lange: 'F--- It, I'll Write a Book'. Entertainment Weekly. Besøkt 11. november 2008.
- ^ Interview with Jim Norton. One Night Stand. HBO (2005). Besøkt 23. august 2009.
Eksterne lenker [rediger]