Palladius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
St. Palladius
Biskop og misjonær
Født 408431
Død 457461
Helligkåret 11. juli 1898
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 6. juli
Se også Ekstern biografi

Palladius (født mellom 408431; død mellom 457461) var den første biskop på Irland før St. Patrick. Det er store usikkerheter i informasjonen om livet til Palladius.

Det er antatt at denne Palladius er den samme som er tidligere beskrevet som diakon for St. Germanus av Auxerre. Om dette er tilfellet var han sønn av Exuperantius av Poitiers som den samtidige hedenske poeten Rutilius Claudius Namatianus skrev: «Exuperantius underviser nå innbyggerne av kystområdene av Armorica (Bretagne) til å elske gjenreisingen av freden; han har gjeninnført lovene, fremmet frihet, og hindret herrene fra å bli slaver for sine egne tjenere». Exuperantius var øyensynlig praefectus praetorio Galliarum, pretoriansk prefekt av de galliske provinser, som ble drept i opprør i hæren i Arles i 424.

Palladius ble gift og hadde en ung datter. Han er beskrevet som en venn og en ung slektning av poeten Rutilius, en gallisk-romersk aristokrat. Da Palladius kom inn under innflytelsen av den asketiske munken Pelagius i Roma kysset han sin familie farvel lik apostlene og levde som en asket på Sicilia en gang rundt 408409. Sin datter skal han ha gitt til et kloster på denne øya. I denne epoken er han blitt tilskrevet forfatterskapet til seks pelagianske dokumenter. Han synes å ha blitt ordinert som prest rundt 415, antagelig etter å ha avsverget Pelagius’ lære. Han levde i Roma mellom 418429 og synes å være den «diakon Palladius» ansvarlig for å be pave Celestinus I om å sende biskop Germanus av Auxerre til Britannia hvor han ledet «britonene tilbake til den katolske tro».

Det er et åpent spørsmål om Palladius er den samme som i 431 ble sendt som den første biskop for de kristne på Irland: «Palladius, etter å ha blitt ordinert av pave Celestinus, er sendt som den første biskop til irene som tror på Kristus».[1]

Palladius er assosiert med Leinster, spesielt med Clonard i Meath. Det er også gruppe dedikasjoner i Mearns i Skottland hvor landsbyen Auchenblae er antatt å være hans gravsted. Så sent som under kongedømmet til Jakob V av Skottland ble kongelige midler gitt til fabrikasjon av et nytt relikvieskrin for kirken der, og et årlig marked, «Paldy Fair», ble holdt der fram til reformasjonen. Skotsk kirketradisjon hevder at han ledet et kristent samfunn der for i tyve år. Hans dødsdato er ikke kjent, men Ulster-annalene har følgende referanser:

  • 457 «Hvile for den eldre Patrick, som noen bøker hevder»
  • 461 «Her noen opptegnelser av Patricks hvile»
  • 492 «De irske hevder her at Patrick, erkebiskopen døde»
  • 493 «Patrick... apostel for irene, hvilte den 16. av kalends i april...»

Det er således mulig at senere skrivere forvekslet Pallidius og Patrick. Om de tidligere dato av 457/461 faktisk referer til ham synes det som om den egentlige St. Patrick døde langt senere, omtrent 492/493. Patricks misjon var hovedsakelig i Ulster og Connacht mens Palladius synes å ha vært mest aktiv i Leinster, hovedsakelig i området rundt Clonard.

Vita tripartita Sancti Patricii, et manuskript på irsk og latin, hevder at han døde ved Cell Fine, kanskje dagens Killeen Cormac i grevskapet Kildare, hvor han etterlot sine bøker sammen med sitt skrivebrett og påståtte relikvier av Peter og Paulus.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vita tripartita Sancti Patricii
  • O'Croinin: «Who Was Palladius. First Bishop of the Irish?», Peritia, volume 14 (2000), 205-37.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anførsel for årstallet 431 i Krøniken til Prosper av Aquitaine

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]