Orm Erikson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Orm Erikson (født ca. 1476, død 1521) var en norsk adelsmann, bosatt i Stavanger. Han var trolig leder for skatteopprør i Rogaland som endte med at han ble henrettet i 1521.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det er usikkert om Orm Erikson på Voss i 1482 var den samme som borgeren og senere væpneren Orm Erikson, som vi senere møter i Stavanger. Asgaut Steinnes skriver at det ikke kan være tvil om at Orm Erikson i 1484 og 1497 er samme mann. [1]

I Stavanger[rediger | rediger kilde]

Vi kjenner Orm Erikson i Stavanger i noen dokumenter før 1518. Orm Erikson er omtalt første gang i Stavanger 17. juni 1490.[2] Han hadde på dette tidspunktet ikke noen adelstittel. En gang i 1509 hadde Orm Erikson fått tittelen væpner.[3] Den hadde han trolig har fått mellom 1490 og 1509. Orm Erikson av våpen og hustru Astri Ormsdatter kjøpte i 1510 gården Hana på Sandnes.[4] Dokumentet ble laget på Skagen i Stavanger. Dette er det eneste dokumentet som knytter Orm Erikson til noe bestemt sted i Stavanger. Det kan være at Orm Erikson kan ha bodd på Skagen. I to dokumenter som begge kan være fra Stavanger er Orm Erikson omtalt som væpner.[5]

Skatteopprøret[rediger | rediger kilde]

Krigen mellom Danmark og Sverige endte foreløpig i mars 1520 da svenskene anerkjente Kristian II som svensk konge. Krigen berørte Rogaland med krav om soldater og ekstraskatter. I 1518 krevde kongen inn en ekstraskatt på to mark. I 1519 ble det i Rogaland utliknet en straffeskatt for opprøret mot tomarks-skatten, og 1521 ble det innkrevd en ekstra 10 % formuesskatt.

Trolig en gang på høsten 1519 satt Jon Eilivson fengslet på Bergenhus.[6] Han var sønn av den tidligere biskopen i Stavanger Eiliv Jonsson. Han skrev der et klageskriv til kongen. Allmuen i Ryfylke hadde bedt ham om å reise til kongen for å få nedsatt skattene. På veien til kongen ble han arrestert. Han skrev at det kom til vold i striden mellom allmuen og lensherren på Bergenhus – Jørgen Hansson.[7][8] Han mente likevel at mange brukte mer vold enn ham selv. Han skrev så at Orm Erikson var en forræder. Orm hadde holdt ting og drev bort presten Torkild med våpen og ville slå ham i hjel. Hvorfor og hvor Orm Erikson holdt ting og hvem Torkild var er ikke åpenbart. Trolig er det presten Torkild fra Stavanger bispedømme, – som i 1519 reiste til Rostock for å studere videre. Trolig har Torkild reist sommeren 1519, slik at hendelsen senest kan ha funnet sted sommeren 1519. Det kan være at biskop Hoskuld Hoskuldsson sendte Torkild til utlandet på studier for å få ham unna en periode. Han kunne ellers ha vært et brysomt vitne. Hoskuld var i slekt med Orm Erikson. Samme taktikken med å sende vitner utenlands hadde Hoskuld brukt før – i striden mot abbeden på Utstein kloster. Vi vet også at Hoskuld selv hadde studert i Rostock.

Tingmøtet eller tingmøtene og det som skjedde som følge av tingmøtet, samt brevet fra Jon Eilifson ga problemer for Orm Erikson. Kongen og lensherrene på Bergenhus iverksatte undersøkelser, men prosessen gikk langsomt. Torkild var utenlands og kunne ikke avhøres, og bøndene har neppe vært særlige medgjørlige. Ut fra håndskriften kan en se at brevet fra Jon Eilifson var ført i pennen av en av fogdene til Jørgen Hansson. Brevet kan ha vært satt opp med velsignelse eller støtte fra lensherren, men det vet vi ikke. Kurseth mente at formålet med brevet synes å ha vært å ramme Orm Erikson.[8] 7. september 1520 betalte Orm Erikson inn 10 % av sin formue i skatt.[9]

I 1521 finner vi i regnskapene at Orm Erikson ble arrestert i Stavanger.[10] I en annen regnskapsinnførsel ser vi at Orm Erikson ble hengt. Kongen tok 50 % av det Orm Erikson eide og hans hustru fikk beholde like mye.[11] Når Orm Erikson ble hengt vet vi ikke nøyaktig, men det må ha vært like før 8. mai 1521.[12]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steinnes, “Nokre Galtung-problem”, s. 26 ff.
  2. ^ Diplomatarium Norvegicum (DN), bind IV, nr. 1008
  3. ^ DN I nr. 1027
  4. ^ Norske Herredags dombøger, Dombog for 1622, s. 160
  5. ^ DN VI nr. 1058; DN I nr. 1035
  6. ^ DN XXII nr. 123
  7. ^ DN XXII nr. 123, note
  8. ^ a b Kurseth, Hoskuld Hoskuldsson
  9. ^ NRJ, bind I, s. 558
  10. ^ NRJ, bind III, s. 107
  11. ^ NRJ, bind II, ss. 564-565
  12. ^ NRJ, bind II, s. 633