Hoskuld Hoskuldsson

Hoskuld Hoskuldsson (født rundt 1465-1470 død 1537/38) var den 28. og siste katolske biskopen av Stavanger, fra 1513 til reformasjonen i 1537. Han var også riksråd.

Familie og tidlige år[rediger | rediger kilde]

Hoskuld var antakeligvis fra Ryfylke, av lavadelig ætt. Han har språkmerker fra Ryfylke i de dokumentene en vet han skrev. Han var utdannet med magistergrad fra Rostock. Han var erkedegn i Stavanger før han ble biskop.

Hoskuld Hoskuldsen brukte et seglmerke med et kors. Seglmerket finnes i flere variasjoner over temaet.

Striden med abbeden på Utstein kloster[rediger | rediger kilde]

Hoskuld kom tidlig ut i en alvorlig strid med abbeden på Utstein kloster. I 1515 beklaget abbed Henrik av Utstein seg for kong Kristian II over den behandling, han og hans kloster hadde lidd av biskop Hoskuld. Henrik var blitt ført til Stavanger og satt ”i tårn og jern” i blodig tilstand. Hoskuld hadde beskyldt Henrik for å være kjetter. Han sendte også sine folk til Utstein og arresterte en kvinne. Hoskuld torturerte henne og fikk henne til å lyve på Henrik og seg selv. Så sendte han kvinnen til Sverige. Kongen påla seks geistlige å dømme i tvisten, men en kjenner ikke hva dommen gikk ut på.

Riksråden[rediger | rediger kilde]

Hoskuld var riksråd fra han ble biskop og deltok i møter blant annet i Oslo og København. 15.6.1524 i utnevnte kong Frederik I erkebiskop Olav av Trondheim, biskop Hoskuld, Olav – utvalgt biskop av Bergen, samt Vincens Lunge til å være stattholdere i Norge nord for Lindesnes. 5.8.1524 i et møte i Bergen sa det norske riksrådet med blant annet Hoskuld, opp troskapen til kong Kristian II.

Fra 1529 kommer Norge og biskop Hoskuld i en krigsliknende situasjon. Den tidligere kongen Kristian II plyndret i sitt gamle rike, siktemålet var å overta som konge igjen. På denne tiden begynte også tilhengerne av Martin Luthers lære å gjøre seg gjeldende. Hoskuld klager på lutheranerne. Folkene til kong Christian II lå med skip sør på landet. Esge Bilde ba om støtte fra Hoskuld, men Hoskuld avslo. I 1532 ga Hoskuld penger kong Kristians høvedsmann, men skrev at det var ikke for å støtte kong Kristian, men av frykt for skipene under sin reise til Agder året før. I første halvår 1532 er det bevart en lang rekke med brev til og fra biskop Hoskuld om striden og krigshandlingene da kong Kristian II prøvde å ta kontrollen over Norge. Partene prøvde å få med seg Hoskuld på sin side, men han ønsket ikke å være part i stridene. I juli 1532 ble kong Kristian II tatt til fange. De som hadde støttet kong Kristian - som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. Hoskuld som ikke ville ta stilling striden, fikk et forklaringsproblem de neste årene. Ved kongevalget i 1536 var Hoskuld igjen utenfor. Hele det norske riksrådet har valgt Kristian III til konge. Unntaket er biskop Hoskuld - som ikke hadde uttalt seg.

Hoskuld var en forsiktig og utpreget fredens mann som ikke ønsket å blande seg opp i de politiske stridighetene i Danmark. Samtidig håpte og trodde han nok at det fortsatt skulle være mulig å bevare både katolsk tro og kirkegods i bispedømmet.

Reformasjonen[rediger | rediger kilde]

I 1595 skrev Arild Huitfeldt at Truid Ulfstand førte biskopen av Stavanger til København som fange i 1537. I en rettssak fra 1607 ble det oppgitt at Tord Rodt hadde fanget Hoskuld, og tatt alt som lå under biskopen og lagt det under kongen. Peder Claussøn Friis skrev tidlig på 1600-tallet at Hoskuld ble tatt til fange sammen med de andre biskopene i 1536 og døde i Bergen. Om Hoskuld faktisk ble tatt til fange og hvor han ble sendt er da usikkert.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Unni Kurseth: Hoskuld Hoskuldsson. Den siste katolske biskop av Stavanger 1513-37, Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1985.
Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004

Forgjenger:
Eiliv Jonsson

Biskop
i Stavanger:
Hoskuld Hoskuldsson

(1513–1537/1538)

Etterfølger:
Jon Guttormsen
(som superintendent i Stavanger)