Organum

En noteside fra Pérotins Alleluia nativitas.

Organum (fra gammelgresk ὄργανον, organon, «organ, instrument, redskap» refererer generelt til monofonisk kirkesang eller gregoriansk sang (engelsk plainchant) uten akkompagnement, men med minst en stemme ekstra for å øke harmonien. At to eller flere stemmer sang parallelt med hverandre karakteriseres som organum, og refererer til den flerstemte korsangen som ble brukt i kirker og klostre til gudstjenester og tidebønner i den katolske kirke. Organum ble utviklet i middelalderen.

Avhengig av toneart og kirkesangens form kan en støttende og lavere tone bli sunget på den samme teksten, eller at melodien ble fulgt i en parallell bevegelse (parallel organum) eller en kombinasjon av de to. I sin eldste form involverte organum to musikalske stemmer: en gregoriansk kirkemelodi, og den samme melodien omdannet av en konsonant (medlyd) intervall, vanligvis en ren kvint eller kvart. I disse tilfellene kunne komposisjonen ofte begynne eller avsluttes i samklang hvor den andre stemmen ble holdt i den opprinnelige tonen inntil første del hadde nådd en kvint eller kvart fra hvor begge stemmene fortsatte i parallell harmoni (samklang) med den motsatte prosessen i avslutningen. Organum ble opprinnelige improvisert; en sanger utførte en melodi fra noter (vox principalis), og en annen sanger sang en annen melodi «på stedet» som ikke var nedskrevet (vox organalis). Med tiden begynte komponister å skrive tilleggsarrangement som ikke var kun enkel transponering, og således ble sann polyfoni (flerstemt) sang født.

Eksempler på flerstemt sang; organum:

• Trestemt motett, av den franske komponisten Pérotin fra 1200-tallet.
• Motetter av den franske komponisten Guillaume Dufay (død 1474) og av den engelske John Dunstaple (død 1453)
• Fumeux fume, verdslig flerstemt sang

Betegnelsen gregoriansk sang kommer fra pave Gregor I den store, som var pave på siste halvdel av 500-tallet, og som systematiserte bruken av sangen i gudstjenesten i Liber Magnum (Den store bok). Han opprettet også en sangskole i Roma, Schola Cantorum, som ga opplæring i hvordan denne sangen skulle fremføres.