Oppdalsmuseet
| Oppdalsmuseet Oppdal bygdemuseum | |||
|---|---|---|---|
 Inngangsportalen og Telemuseet i Skarsem sentral | |||
| Sted | Oppdal | ||
| Type | Lokalt bygdeuseum undelagt Oppdal kulturhus | ||
 Oppdalsmuseet 62°35′58″N 9°42′11″Ø | |||
| Adresse | Museumsvegen 11, 7340 Oppdal | ||
| Nettsted | http://www.oppdalsmuseet.no | ||
Oppdalsmuseet er et lokalhistorisk museum i Oppdal kommune i Trøndelag. Oppdal bygdemuseum utgjør hoveddelen av museet. Det ble anlagt i Fjellkåsa sentralt i kommunen på 1950-tallet.
Samling og undermuseer[rediger | rediger kilde]
Oppdalsmuseet eier 34 tømmerbygninger som viser hvordan byggeskikk og gårdsmiljøer var fra slutten av 1500-tallet til midten av 1900-tallet. De fleste av bygningene er samla på det store bygdetunet. Museet har våningshus, låver, fjøs, kvernhus, badstu, stabbur, smie, seterbu, fiskerbu og jaktbu i tillegg til 5000 små og store gjenstander fra det gamle bondesamfunnet. Oppdalsmuseet omfatter også skimuseum, skolemuseum, telemuseum og ei samling med jakt- og fangstredskaper.
Bekka-stuggu ble oppført som første bygning på museumsområdet i 1954.[1] Det er ei gammel stue med inngangsparti fra 1816 som ble kjøpt inn da museumslaget i Oppdal ble stifta i 1937.
Oppdalsmuseet ble egen avdeling under Oppdal kulturhus fra 1. januar 2015.[2]
Oppdal historielag og Bøgda vår[rediger | rediger kilde]
Oppdal historielag ble grunnlagt i 1979. Laget har siden formidla lokalhistorie gjennom årboka Bøgda vår.[3]
-
Låvebrua på Hallsetfjøset fra år 1800 med Ørstadseterlåven fra 1594 bak. -
Sverrestuggu har utskjæringer av Sverre Stenløkk. Verkstedet ble flytta til museet i 2009. -
Magasinburet («Opdals Bygdemagazin 1804») og Vindalsburet, to stabbur med torvtak og skifersteinstrapper. Magasinburet var kornlager i bygda tidlig på 1800-tallet.
_Hytte_Verksted_Cabin_V%C3%A5r_Spring_Tram_Inngangsparti_Porch_D%C3%B8r_Door_etc_Oppdal_Norway_2019-04-25_5302.jpg)
-
![De gamle gårdsbygningene på Oppdal Bygdemuseum utgjør grunnstammen i Oppdalsmuseet.[1] Foran til venstre sees Hallset-fjøset fra år 1800, lengst til høyre Dørres-stuggu fra omtrent samme tid. Midt i bildet er den gamle Bekka-stuggu som fikk nytt inngangsparti 1816. Huset ble kjøpt 1937 og gjenreist som det første på området 1954. Foto: Fortegna panorama april 2019](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/Oppdalsmuseet_The_Oppdal_Museum_Bygdemuseum_Log_buildings_Old_farm_houses_Lafta_g%C3%A5rdshus_Naked_trees_Spring_etc_Oppdal_Tr%C3%B8ndelag_Norway_Distorted_panorama_2019-04-25_IMG_7780.jpg/500px-thumbnail.jpg)
De gamle gårdsbygningene på Oppdal Bygdemuseum utgjør grunnstammen i Oppdalsmuseet.[1] Foran til venstre sees Hallset-fjøset fra år 1800, lengst til høyre Dørres-stuggu fra omtrent samme tid. Midt i bildet er den gamle Bekka-stuggu som fikk nytt inngangsparti 1816. Huset ble kjøpt 1937 og gjenreist som det første på området 1954. -
![Skjørstad-stuggu, til venstre i bildet, ble reist sist på 1600-tallet, men påbygd med annen etasje og ekstra lengde på 1800-tallet.[1] Våningshuset ble gitt til museet i 1972. Lengst til høyre er Skarsem telefonsentral som var i drift 1920–1972 og kom til museet 1996. Sentralen huser Telemuseet. Ved siden av er telefonkiosken «Riks», designa 1932, og bak Vika-låven som ble bygd av eldre bygningsmaterialer 1850–1880 og gjenreist 1997. Foto: Fortegna panorama april 2019](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Oppdalsmuseet_The_Oppdal_Museum_Bygdemuseum_Log_buildings_Old_farm_houses_Lafta_g%C3%A5rdshus_Naked_trees_Snow_Spring_etc_Oppdal_Tr%C3%B8ndelag_Norway_Distorted_panorama_2019-04-10_DSC03401.jpg/500px-thumbnail.jpg)
Skjørstad-stuggu, til venstre i bildet, ble reist sist på 1600-tallet, men påbygd med annen etasje og ekstra lengde på 1800-tallet.[1] Våningshuset ble gitt til museet i 1972. Lengst til høyre er Skarsem telefonsentral som var i drift 1920–1972 og kom til museet 1996. Sentralen huser Telemuseet. Ved siden av er telefonkiosken «Riks», designa 1932, og bak Vika-låven som ble bygd av eldre bygningsmaterialer 1850–1880 og gjenreist 1997.
![De gamle gårdsbygningene på Oppdal Bygdemuseum utgjør grunnstammen i Oppdalsmuseet.[1] Foran til venstre sees Hallset-fjøset fra år 1800, lengst til høyre Dørres-stuggu fra omtrent samme tid. Midt i bildet er den gamle Bekka-stuggu som fikk nytt inngangsparti 1816. Huset ble kjøpt 1937 og gjenreist som det første på området 1954. Foto: Fortegna panorama april 2019](/wiki/Fil:Oppdalsmuseet_The_Oppdal_Museum_Bygdemuseum_Log_buildings_Old_farm_houses_Lafta_g%C3%A5rdshus_Naked_trees_Spring_etc_Oppdal_Tr%C3%B8ndelag_Norway_Distorted_panorama_2019-04-25_IMG_7780.jpg)
![Skjørstad-stuggu, til venstre i bildet, ble reist sist på 1600-tallet, men påbygd med annen etasje og ekstra lengde på 1800-tallet.[1] Våningshuset ble gitt til museet i 1972. Lengst til høyre er Skarsem telefonsentral som var i drift 1920–1972 og kom til museet 1996. Sentralen huser Telemuseet. Ved siden av er telefonkiosken «Riks», designa 1932, og bak Vika-låven som ble bygd av eldre bygningsmaterialer 1850–1880 og gjenreist 1997. Foto: Fortegna panorama april 2019](/wiki/Fil:Oppdalsmuseet_The_Oppdal_Museum_Bygdemuseum_Log_buildings_Old_farm_houses_Lafta_g%C3%A5rdshus_Naked_trees_Snow_Spring_etc_Oppdal_Tr%C3%B8ndelag_Norway_Distorted_panorama_2019-04-10_DSC03401.jpg)
Se også[rediger | rediger kilde]
- Bøgda vår, årboka til Oppdal historielag
- Vangfeltet, historisk gravfelt i kommunen
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Oppdalsmuseet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Oppdalsmuseets nettpresentasjon