Ole Kristian Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Kristian Hansen
Født22. nov. 1872[1][2][3]Rediger på Wikidata
Dødoktober 1959[1]Rediger på Wikidata
Hvaler[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EmbeteOrdfører i Hvaler kommune (1910-1913) Stortingsrepresentant (1918)
FarLærer Hans Hansen, Kjølholt
SøskenPrest Julius Hansen og lege Johan Martin Kjølholdt
NasjonalitetNorge

Ole Kristian Hansen også omtalt som Ole Kristian Hansen Kjølholdt[4] (født 22. november 1872 på Brekke klokkergård på Kirkøy i Hvaler, død 14. oktober 1959)[5][6] var en norsk gårdbruker, bankmann og politiker for Venstre[5]. Han var ordfører og stortingsmann i løpet av sin politiske karriere.

Barnebarnet Ole Kristian Kjølholdt (H) ble også ordfører i Hvaler.

Gårdbruker og bankkasserer[rediger | rediger kilde]

Hansen tok eksamen ved Sem landbruksskole i 1895 og overtok familiegården Kjølholt tre år seinere. Faren ønska at Ole Kristian skulle overta gården, ettersom de eldre brødrene hans allerede var etablert i offentlige embeter, broren Julius Hansen var prest (seinere vikarierende sokneprest i Gamle Aker)[7], og den andre broren, Johan Martin Kjølholdt, var lege, seinere distriktslege.[8][9]

Etter overtakelsen av familiegården blei Hansen en betydelig jord- og skogeier.[10]

Hansen var samtidig, fra 1895 og ut 1943 kasserer i Hvaler Sparebank. Hansen overtok stillingen etter sin far 23-år gammel i juli 1895. I denne perioden hadde banken sitt hovedkontor på familiegården Kjølholt. Plasseringa av kontoret hadde sin bakgrunn i at farens deltok i etableringa av den banken i 1859.[11][12][13]

Hansen satt samtidig som medlem av formannskapet i Hvaler Sparebank.[13]

Politikk og verv[rediger | rediger kilde]

Fra 1905 til 1935 var Hansen i flere perioder medlem av herredsstyret i Hvaler, fra 1910 til 1913 i vervet som ordfører. Som lokalpolitiker var Hansen mangeårig leder for Hvalers kommunikasjonskomite, som behandla vegsaker. Hansen var Venstres ordførerkandidat i 1928, og han leda partiets lokallag på Hvaler i flere år.[5][14][15][16][17]

Hansen var vararepresentant til Stortinget fra Smaalenenes amt i periodene 1913–1915 og 1916–1918. Han møtte for Hans Theodor Hansen Bøen ei kort tid i 1914 og rykka opp som fast representant ved Bøens død 28. juni 1918. Han var da medlem av kirkekomiteen.[5] Som stortingsrepresentant satt Hansen som medlem av Lagtinget.

Hansen satt også som medlem av forliksrådet i hjembygda i flere perioder, og han var formann for bolignemnda i Boligbanken mellom 1903 og 1943 og formann i Hvaler kreditlag.[16] Videre satt Hansen i representantskapet til motorselskapet Flink, som spesialiserte seg på passasjer- og varefrakt, hovedsakelig mellom Hvaler og Fredrikstad. Hansen var i 21 år nestleder i Østfold Landbruksselskap.[11]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hansen var sønn av den seminarist-utdanna læreren og kirkesangeren Hans Hansen fra Vestfold (1812–1897) og Anne Marie Ellingsen (1825–1920). Hansens mor var oppkalt etter morfaren, Elling Pedersen, Rove (f. 1787), franske kone Anne Gilet (1785-1824?) fra Milizac, Finisterre. Morfaren druknet på sjøen i 1833. Den republikanske politikeren Karl Rove deler indirekte slektskapsbånd til den tidligere familiegården Rove på Hvaler, gården som Hansens morside en gang eide.[18][19][20][16]

Familien Hansen var samfunnsengasjert og deltok aktivt i lokalsamfunnet. Hansens far var svært aktiv i ulike funksjoner som lærer (bygdas første utdanna), kirkesanger, fattigforstander, valgt kasserer for skolekassa, medlem av forstanderskapet i Hvaler Sparebank (1858-1895) og revisor for de kommunale regnskapa.[21][22][23][13]

Hansen sjøl var onkel til Milorg-pioner og tidligere norsk militærattaché i Storbritannia Halfdan Haneborg Hansen,[24] og bestefar til Høyre-politikeren Ole Kristian Kjølholdt og faghistoriker Egil Kjølholdt-Guttormsen.[8] Han er oldefar til lege og forfatter Elisabeth Kjølholdt og bloggeren Bjørn Tore Kjølholt.[25][26] På morssida var Hansen en slektning av polfareren Roald Amundsen.

Hansen var svoger av skipsrederen og forretningsmannen Johannes Fresvig fra Haugesund. Svigerinna til Hansen, Elise Kjølholdt, var også aktiv i partiet Venstre. Hun stilte som kandidat til kommunevalget i Sarpsborg i 1925.[27]

Familien Hansen/Kjølholdt var på ulike måter involvert under 2. verdenskrig. Begge sønnene til Hansen var krigsseilere og en del av den allierte krigsinnsatsen. Sønnen Ole Kristian Kjølholt (1915–1996) blei dekorert med Krigsmedaljen og Haakon VIIs Frihetsmedalje for sin innsats.[28] Den andre sønnen Sverre Kjølholt (1901–1943) døde på overfart til New York i 1943 og blei tildelt Krigsmedaljen post mortem i 1981.[29] Nevøen til Hansen, medisinstudenten Halvdan Kjølholdt, blei drept i Russland i 1942 i sin tjeneste som stormsoldat (frontkjemper) i Waffen-SS. Kjølholdt er gravlagt utenfor St. Petersburg.[30] Samtidig virka en annen nevø av Hansen, den nevnte oberstløytnant Haneborg Hansen, som militærattaché ved Norges ambassade i London mellom 1943 til 1945.[31]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Hansen var medforfatter til bygdeboka om Hvaler (1914) og jubileumsboka ved Hvaler Sparebanks 75-årsjubileum (1933).[16][13]

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Hansen blei tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1952.[32]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Digitalarkivet, oppført som Ole K Hansen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 289[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 341[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «O. K. Hansen Kjølholdt, Hvaler, fyller 80 år». Halden Arbeiderblad. 20. november 1952. 
  5. ^ a b c d Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 289.
  6. ^ 1959 er her antatt å være dødsår basert på en notis i Demokraten 12. november 1959.
  7. ^ «Julius Hansen (Kjølholdt) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 9. november 2021. 
  8. ^ a b Høibo, Gudrun Johnson (1980). Hvaler bygdebok. [Hvaler]: Hvaler kommune. s. 128–130. ISBN 8299064619. 
  9. ^ «Johan Martin Kjølholdt – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 9. november 2021. 
  10. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. desember 2020. 
  11. ^ a b «Hvalers O.K. Hansen, 80 år». Fredriksstad Blad. 20.11.1952. 
  12. ^ «Hvaler Sparebank – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 4. august 2021. 
  13. ^ a b c d Madsen, Andreas (1934). Hvaler sparebank 1859-1933. Hvaler. s. 11, 41–43, 56–57, 86, 96, 98, 101. 
  14. ^ Bergen (studiested), Njål Gustavsen, student ved UiB og tidligere fast bystyremedlem (9. februar 2021). «Hvaler bør bli del av politisk kraftsenter – men min oldefar ville snudd seg i graven». Fredriksstad Blad (norsk). Besøkt 15. juni 2021. 
  15. ^ «Offisiell valgliste». Smaalenenes Social-Demokrat. 6. oktober 1928. 
  16. ^ a b c d «Ole Kristian Hansen». NSD - Norsk senter for forskningsdata AS - nsd.no. Besøkt 23. november 2020. 
  17. ^ «Offisiell valgliste». Østfold Dagblad. 8. oktober 1925. 
  18. ^ Byberg, Øystein (11. juni 2014). «"George W. Bush' hjerne" bor i garasjen til Blystad». Finansavisen. «Roves adoptivfar har aner fra Hvaler og Halden i Østfold.» 
  19. ^ «Det startet på Rove». 
  20. ^ Høibo, Gudrun Johnson (1980). Hvaler bygdebok. Hvaler: Hvaler kommune. s. 73 og 128. 
  21. ^ «Hvaler Sparebank 75 år». www.nb.no. Hvaler Arbeiderblad. 22. juni 1934. Besøkt 10. desember 2020. 
  22. ^ «Havet var leveveien : Hvaler bygdebok 1800-1940». www.nb.no. s. 363–364, 432. Besøkt 10. desember 2020. 
  23. ^ Hjardar, Ulf (1989). Hvalerpostens historie 1854-1989. Historielaget. s. 17. 
  24. ^ Steenstrup, Bjørn. «208 (Hvem er Hvem? / 1973)». runeberg.org (norsk). Besøkt 23. november 2020. 
  25. ^ AS, TV 2. «Forkjølet? Dette må du gjøre for å bli frisk». TV 2 (norsk). Besøkt 23. februar 2021. 
  26. ^ «Lege Elisabeth Kjølholdt: - Vi må snakke med mødre om alt som skjer etter fødselen». TV 2 (norsk). Besøkt 23. februar 2021. 
  27. ^ «Venstres liste». Glommen. 18.11.1925. 
  28. ^ «Ole Kristian Kjølholt - Krigsseilerregisteret». www.krigsseilerregisteret.no. Besøkt 18. februar 2021. 
  29. ^ «Sverre Kjølholt – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 9. november 2021. 
  30. ^ «Halvdan Kjølholdt – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. februar 2021. 
  31. ^ Andreassen, Inger (1999). Liv etter liv. s. 213–220. 
  32. ^ Halden Arbeiderblad 23. august 1952, side 5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata