Ole Barman
| Ole Barman | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. sep. 1816 | ||
| Død | 1914 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Barn | Ole Gustav Barman | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Barman også kjent som Ole Olsen Barman (født 25. september 1816 i Ål, død 1914) var en norsk prest.
Foreldrene var bonde Ole Olsen Barman og Guri Olsdatter. Han tok teologisk eksamen i 1839. Barman var sogneprest i Haram (1867-1889) og Sunnylven (1861-1867), tidligere hadde han vært lærer i Drammen og Kristiansund. Han var gift med Grethe Elisabeth Mørch (1833-1889).[1] Sønnen Ole Gustav var prest og stortingsmann. Den yngre sønnen Gregorius Elisæus (født 1. oktober 1867) var også prest og blant annet sogneprest i Sulen i Sogn. Gregorius var far til Ole Gregor Liljedahl Barman.[2]
Barman var den første sognepresten i Sunnylven etter at embetet var opprettet. Det var ingen prestegård og Barman leide seg en røykstue med åpent ildsted og ljore i taket.[2] Barman og Sunnylven kan være inspirasjon til Henrik Ibsens Brand.[3][4] Barman skrev i sine erindringer om møtet med Ibsen på Hellesylt (sentrum i Sunnylven):
- «"Jo," svarede han [Ringdal], "der er kommen en rar fyr til Hellesylt. Han kalder sig Henrik Ibsen og han giver sig ud for at være student;" jeg maatte svare at dermed var vel intet at gjøre. (...) "Jo, han udspørger folk om alt muligt, og det man svarer, skriver han ned," var Ringdals svar. Ja, det er nu flere, som gjør det, mente jeg, manden har vel fornøielse af det. Ja, men det er noget med ham som er værre end det, framførte Ringdal, han er nok fritænker. (...) Nogle dage efter kom begge to, baade Ibsen og Ringdal op i røgstuen, og begge var meget hyggelig. Med præstefruen talte Ibsen om sneskred og stenskred.»
Han skrev artikkelserien Forlis av fiskerbaade og Redningsmidler for fiskere i bladet Almuevennen. Erindringene skrev han i en alder av nær 90 år.[5] På J.F. Lampes tid hang det portrett av Barman i Haram kirke.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lampe skriver 1881 som dødsår (Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer) mens NSD oppgir 1889 NSD Samfunnsveven, politikerbiografier Arkivert 24. februar 2013 hos Wayback Machine. lest på nett 24.2.13.
- ^ a b Prestegårdsliv: minner fra norske prestegårder. Oslo: Land og kirke. 1976. ISBN 8205090157.
- ^ Barman, Ole (1904): Erindring fra 1861 til 1867. Trondhjem: Waldemar Janssens Bogtrykkeri
- ^ UiO: Ibsens skrifter lest på nett 24. februar 2013.
- ^ Barman, Ole (1904): Erindring fra 1861 til 1867. Trondhjem: Waldemar Janssens Bogtrykkeri
- ^ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.