Olaus Graan (kyrkoherde i Piteå)
| Olaus Graan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1618 | ||
| Død | 1689 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
Olaus Stephani Graan (født 1618 i Övergrans socken i Uppsala län i Uppland, død august 1689 i Piteå landsforsamling), var en kyrkoherde i Piteå landsforsamling fra 1656 til 1689.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Olaus Graan var sønn av Stefan Stephani, kyrkoherde i Övergrans socken, og hans kone Anna. Han var en eldre bror av prosten Esaias Graan i Luleå. Olaus Graan ble innskrevet som student ved Uppsala universitet 17. september 1637. I årene 1647, 1648 og 1649 utga han svenske almanakker, som ble dedikert generalguvernør i Livland Clas Tott (1630–1674), rikskansleren Axel Oxenstierna (1583–1654) og feltmarskalken Lennart Torstenson (1603–1651). I 1650 ble han lektor i matematikk ved det nyopprettede Härnösands gymnasium. I 1652 gikk han over til å egne seg til teologi, og i 1653–1654 bekledde han embedet som rektor ved gymnasiet. I 1652 kjøpte han en gård i Härnösand av Abraham Pedersson for 200 daler silvermynt.[1]
Kyrkoherde i Piteå landsforsamling[rediger | rediger kilde]
I 1656 ble han kyrkoherde i Piteå landsforsamling. Der ble han upopulær, blant annet fordi han krevde utbetaling av tiende av fattige bønder, og hadde en arrogant oppførsel. Anmerkningene mot Olaus Graan ble i 1659 forelagt ved biskopsvisitasjonen i Piteå, og deretter de kongelige kommisærene Erik Sparre (1618–1673) og Lorentz Creutz (1615–1675) som i 1668 besøkte stedet.[1]
Ettersom dette ikke nyttet, så byens borgermester og råd, samt sognets allmue, seg nødsaget til å sammenfatte alle klagemål av eldre og yngre dato og legge dem frem for Härnösands konsistorium den 17. juli 1669. Graan ble anklaget på 18 punkter. Han ble blant annet kritisert for å ta for mye betalt under brudeordinasjoner, mye mer enn kommisærenes resolusjon av 4. juni 1668 tilsa. Han ble anklaget for å forkorte prekedagene, og han ble anklaget for å holde ubegripelige prekener. Olaus Graan ble tildelt en bot på 100 daler silvermynt, og han lovet bedring, men det varte ikke lenge og noen varig personlighetsendring inntraff ikke. Tvert imot kom han snart i sine prekener med hatytringer mot ubehagelige myndigheter og personer. Församlingen prøvde i 1675 og 1676 å bli kvitt han, uten å lykkes. Den franske omreisende Jean-François Regnard (1655–1709) skildret han på en negativ måte i sin reiseskildring.[1]
Borgerskapet ga han i 1679 god omtale, og mente han hadde ledet menigheten med den største flid; byens innbyggere og sognebarn hadde nemlig betrodd ham det mektige embetet for å søke å få endret en kongelig beslutning om at sognet i Piteå by etter brannen i 1666 skulle flyttes til Storkåge i Skellefteå.[1]
Familie[rediger | rediger kilde]
Olaus Graan var gift tre ganger. Hans første kone var Anna Steuchia (1636–1662), datter av superintendenten Petrus Erici Steuchius (1605–1683). Med henne fikk han seks barn.[N 1] Hun døde 25. mai 1662.[1]
Etter hennes død giftet han om seg med Elisabeth Larsdotter (d. 1663), som døde allerede 6. september 1663. Til slutt giftet han seg med Brita Tornæa (1644–1730), datter av kyrkoherden i Torneå, Johannes Jonæ Tornæus (d. 1681). Med henne fikk han tre barn.[N 2] Hun døde i Piteå den 31. januar 1730, 86 år gammel.[1]
Prosten Graan døde i august 1689, 71 år, 2 måneder og 1 uke gammel. Han ble begravet 1. september.[1]
Arbeid for samene[rediger | rediger kilde]
Som kyrkoherde i Piteå hadde Olaus Graan ansvar for samene i Pite lappmark og foretok lange tjenestereiser innenfor både denne lappmark og Lule lappmark. Han ble ansett som sakksyndig i samenes liv og forfattet en av de såkalte «presterelasjonene» som lå til grunn for Johannes Schefferus (1621–1679) verk Lapponia. Olaus Graan følger stort sett teksten til Samuel Rheen fra 1671, men han har også selvstendige partier, blant annet om samenes tidsregning. Olaus Graans bidrag inkom dog til Schefferus først 8. mai 1672, da mesteparten av verket var gått til trykking.[2][3]
Runebomma til Graan er en runebomme som ikke har tilhørt den her omtalte Olaus Graan. Tromma tilhørte den evangelisk-lutherske presten og navnebroren Olaus Stephani Graan (d. 1690), som også var ansatt som kyrkoherde.
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ De seks barna fra første ekteskap var: (1) Brita (f. 1653). Hun var gift med kapteinløytnant Petter Loffman, og deretter med kommandanten i Luleå, Höijer; (2) Petrus (f. 1654), (3) farens etterfølger Stephanus (f. 5. desember 1658), (4) Erik (f. 2/5 1658 i Arnäs), (5) Olaus (f. 25/5 1659), (6) Maria (f. 23. september 1660, død 20. oktober samme år).[1]
- ^ De tre barna fra tredje ekteskap var: Margareta (f. 2/8 1668), gift med kyrkoherden i Bygdeå Jacob Burman, (2) Johannes (student 1689, presteviet 29. juli 1693, sist predikant i Skeppsholmen i Stockholm, d. 1.mai 1704), (3) Anna (f. 20. august 1672, død 14. september samme år).[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j Bygdén (2021)
- ^ Berättelser om samerna i 1600-talets Sverige (swe). Umeå 1983: Skytteanska samf. 1897. ISBN 9186438018.
- ^ Relation, eller en fulkomblig beskrifning om lapparnas ursprung [Elektronisk resurs] så wähl som om heela dheras lefwernes förehållande (swe). Stockholm. 1899.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bygdén, Leonard (14. november 2021). Härnösand stifts herdaminne (PDF). Piteå landsförsamling.