Johannes Schefferus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johannes Schefferus (født 2. februar 1621 i Strasbourg, død 26. mars 1679 i Uppsala) var en tysk-svensk lærd; innehaver av skytteanska professoratet ved Uppsala universitet i 1647.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johannes Schefferus ble født i Strasbourg som sønn til kjøpmannen Johan Scheffer og hans hustru Elisabeth Kraschel. Han gjorde seg bemerket ved universitetet. Filologen Johan Henrik Boeclerus la merke til ham allerede før han ble skrevet inn ved universitetet. Etter kortere studier bega han seg på en reise til Nederland og Leiden, samt Sveits. Da han var tilbake i Strasbourg i 1643 ga han ut sin første skrift, De varietate navium, hadde han gjort seg et navn innom filologien.

Virke i Sverige[rediger | rediger kilde]

Dronning Kristina kalte ham personlig til Sverige i 1648 for å installeres som skytteansk professor i Uppsala. I tillegg ble han utpekt til æresprofessor i juridikum (naturrett og folkerett) i 1665, men frasa seg den posisjoner i 1677 for å virke som bibliotekar ved universitetet. Han tilhørte det første kullet medlemmer i Antikvitetskollegium da det åpnet i 1666.

Schefferrus sin fremste innsats var å innføre den klassiske filologien som vitenskapelig emne i Sverige, man han var en meget allsidig vitenskapsmann. Han skrev det første svenske verket i arkeologi, De orbibustribus aureis nuper..., utga Phaedrus' fabler med de første tekstkritiske kommentarene i svensk litteratur, samt den første bibliografien over litteratur som ble trykt i Sverige.

Schefferrus lot utgi flere berømte verk som han forsette med kommentarer, deriblant islandske sagaer, Konunga och Höfvdinga Styrelse, og De vita et miraculis sancti Erici Sueciae regis. Blant hans egne verk kan nevnes De stylo, en håndbok i retorikk, Lapponia, en beskrivelse av Lappland og Svenska folkets ärominne, et oppfostrende læremiddel i svenskhet, og særskilt hans filologiske verker om klassiske antikviteter som De militia navali veterum... og De re vehiculari veterum libri duo.

Schefferus havnet uten selv å være skyld i det i et par langvarige konflikter med andre lærde, i første rekke med Olof Verelius og senere med andre representanter av den hyperboreiska skolan. Hans betydning for det svenske utdannelsesvesenet i sin samtid bruker dog allment å betraktes som uforlignelig.

Schefferus giftet seg i 1648 med Regina Loccenia, Johannes Loccenius' datter, og ble med henne far til landshøvding, baron Peter Scheffer, og farfar til Carl Fredrik Scheffer og Ulrik Scheffer. En annen sønn, heredshøvdingen Johan von Scheffer, ble adlet i 1698. Et samtidsportrett av Johannes Schefferus av E. Jetsche finnes på Gripsholms slott.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Upsalia (1666)
  • De re vehiculari veterum ("Om transportväsendet i antiken", 1671)
  • Svecia literata ("Det lärda Sverige", 1680)
  • Lapponia (1673)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bengt Löw, Svenska Män och Kvinnor 6, (Sthlm 1949)
  • Anders Anton von Stiernman etc., Matrikel öfwer Swea rikes ridderskap och adel, volum 2, s. 882