Narrativ teologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Narrativ teologi, også postliberal teologi, er en teologisk strømning som ser Bibelen og den kristne troen som en fortelling snarere enn summen av dogmer og trosartikler.

Den narrative teologien legger vekt på at Bibelen er tanker, poesi og fortellinger som har blitt nedtegnet av mennesker som har opplevd Gud. I lesningen av fortellingene kan man finne innsikter man ikke har tilgang til på andre måter.

Den narrative teologien oppstod på 1970-tallet som en reaksjon på liberalteologien. Blant viktige narrative tenkere finner man George Lindbeck, Hans Wilhelm Frei, Stanley Hauerwas og William Willimon. Bevegelsen la grunnen for flere andre senere teologiske strømninger.

Det har blitt hevdet at Jan Kjærstads litterære prosjekt har berøringspunkter med den narrative teologien, en tolkning Kjærstad selv har stilt seg åpen for.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alice Sommer & Christoffer Linnestad: Fortellingens ramme og fiksjonens ytterkant. En samtale med Jan Kjærstad, Bøygen 2-95