Munsöætten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Munsöætten er den første ætten eller slekten som styrte Sverige (eller deler av Sverige) som konger. I en del historisk litteratur kalles denne kongsslekten for fiktiv eller oppdiktet. Slektens historisk ekthet er derfor omdiskutert, og den er vanskelig å stadfeste da de historiske kildene er enten sparsomme eller fraværende.

Tradisjonelt[hvor?] er Munsöætten den kongeslekt som avløste de gamle sagnkongene fra Skjoldungene og Ynglingeætten i Sverige. De fleste av disse kongene er ikke historiske, men mytiske av samme årsak som nevnt overfor.

Som stamfar til Munsöætten regnes Bjørn Jernside, som man antar ligger begravd i Bjørnshaugen på Munsö (derav navnet).

Til dels mytisk slektstre i henhold til de informasjoner som kan leses fra den islandske Hervors saga:

    Randver
      |
    Sigurd Ring
      |
    Ragnar Lodbrok
          |
     -------------
     |           |
 3 sønner   Bjørn Jernside
                 |
        ------------------
        |                |
 Erik Bjørnsson        Refil
         |                |
         |           Erik Refilsson
         |               
       ----------------------
       |                   |
 Bjørn på Håga   Anund Uppsale
                           |                     
                    Erik Anundsson
                           |
                   Bjørn Eriksson
                           | 
           --------------------------------
           |                              |
   Erik Seiersæl             Olof Bjørnsson           
           |                              |
   Olof Skötkonung                  Styrbjørn Sterke  (pretendent)          
           | 
           -------------------------
           |                       |
   Anund Jakob                  Emund den gamle  

Det finnes ytterligere konger som nevnes i andre kilder. Ettersom det var skikk og bruk hos sveaerne at kongene skulle velges, er det ikke merkelig at det stadig var flere konger samtidig som gjorde hevd på å være konge av Sveariket. Trolig er det også et antall konger som styrte sammen som medregenter. Kildene angir Bjørn på Håga og Anund Uppsale styrte sammen. Det gjorde også Olof Bjørnsson og Erik Seiersæl. Dessuten skal Erik Seiersæl ha blitt tvunget til å foreslå sin ufødte sønn Olof Skötkonung som medregent for at ikke Styrbjørn Sterke skulle bli det. Den enkleste forklaringen (utover det som ikke er riktig eller feil informasjon) er vel at skikken med samkonger og medregenter pågikk, og at kildene ikke brydde seg om å forklare detaljene om dette. Kongene i parentes er de konger som ikke nevnes i Hervars saga, men som nevnes i andre kilder: