Moldanger
| Moldanger | |||
|---|---|---|---|
| Generell info | |||
| Skipstype | skipsvrak, skip | ||
| Bygget | 1933 ved Nederlandsche Scheepsbouw Maatschappij | ||
| Status | Sunket | ||
| Tekniske data[a] | |||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
«M/S Moldanger» var et norsk handelsskip tilhørende bergensrederiet Westfal-Larsen. Skipet gikk ned etter å ha blitt torpedert utenfor USAs østkyst i 1942.[1] Den ene av skipets redningsfarkoster, en flåte med ni mann ombord, drev rundt på havet i 42 døgn før de skipbrudne ble berget. Dette er den lengste flåteferd med skipbrudne fra noe norsk skip.[2]
Om skipet[rediger | rediger kilde]
Skipet var et linjeskip bygget i 1933 ved Nederlandsche Scheepsbouw Maatschappij. Hun gikk i linjefart mellom Sør- og Nord-Amerika, og fortsatte med dette etter at hun var rekvirert til NorTraShip etter krigsutbruddet. Da hun ble angrepet og senket hadde hun vært på vei fra Buenos Aires til New York.[3] Kaptein på «M/S Moldanger» på denne turen var Frode Bjørn Hansen.[3]
Torpedoangrepet[rediger | rediger kilde]
Den 27. juni 1942 klokka 16.30 ble M/S Moldanger torpedert av den tyske ubåten U404. Av et mannskap på 44 ble to drept momentant av den første torpedoen, og ytterligere 11 av torpedo nummer to, da mannskapet var i ferd med å låre redningsfarkostene. De overlevende 31 var fordelt på 3 farkoster: 16 i en motorlivbåt, 6 i en gigg og 9 i to flåter. De første døgnene holdt de skipbrudne alle farkostene sammen ved hjelp av tau, men besluttet etter hvert at de mer manøvrerbare båtene skulle forsøke å nå USAs kyst – omtrent 200 nautiske mil unna – og derfra tilkalle hjelp for å berge flåtene som mest drev for vær og vind. De av mannskapet som var i best form ble igjen på flåtene, som fortsatt var bundet sammen.[4]
Motorlivbåten ble reddet av den kanadiske korvetten "HMS Buctouche" den 7. juli 1942. En av mennene som var ombord i denne livbåten hadde vært såret, og da Buctouche kom til unnsetning hadde denne mannen dødd av skadene og fått en grav i havet.
Giggen ble reddet av patruljebåten PC-495 fra USAs marine, etter at et militærfly haddde observert farkosten tidligere på dagen.
De to flåtene ble reddet av det norske skipet «Washington Express» den 14. august 1942. «Washington Express» gikk utenom konvoi fordi den var et hurtiggående fartøy, og den var på vei til New York med frukt i lasten.[4] Den norske pressemannen Åke Fen var tilfeldigvis ombord i Washington Express på denne turen; han hadde flyktet fra Norge etter å ha sittet på Møllergata 19 og i Grini fangeleir, og var på vei fra London til New York for å tjenestegjøre ved det norske pressekontoret der. Uken etter ankomst New York deltok Fen i radioprogrammet The Spirit of the Vikings, der han intervjuet en av mennene fra flåten om hendelsen. Intervjuobjektets navn ble ikke avslørt i programmet for å ikke å utsette mannens familie hjemme i Norge for represalier fra den tyske okkupasjonsmakten. Senere har det blitt kjent at han het Kåre Kårstad.[1] Alle ni ble imidlertid avbildet på forsiden av The New York Times.[3]
Mennene på flåten hadde i stor grad overlevd på oppsamlet regnvann og fisk og skilpadder. Fiske og fangst ble gjort med improviserte redskaper.
De skipbrudne på flåten[rediger | rediger kilde]
Etter krigen ble det etter hvert kjent for allmennheten hvem de ni overlevende var:[3]
- Kåre Kårstad – elektriker[4]
- Helge Aronsson (svensk statsborger)
- Olav Brekke – tømmermann, 59 år gammel i 1942[4]
- David Holgersen
- Johan Moe – matros[4]
- Einar Moldeklev – motormann, 22 år gammel i 1942[3]
- Paul W. Andersen
- John Bakkemyr – matros[4]
- Harald Revaa
Den profilerte programlederen Erik Bye intervjuet fire av dem – Moldeklev, Moe, Kårstad og Bakkemyr – i NRK-programmet Vi går ombord, som ble tatt opp i Oslo rådhus og sendt på TV julaften 1964.[4] Einar Moldeklev fortalte i dette intervjuet at han selv hadde vært torpedert to ganger før «M/S Moldanger» ble truffet.[4] Bakkemyr ble torpedert på nytt senere i krigen, da han var ombord på et skip i Det indiske hav – etter dét angrepet var han skipbrudden på en flåte i elleve dager.[4]
I programmet som ble sendt julaften 1964 ble også en av redningsmennene fra «Washington Express» intervjuet; han het Ivar Jacobsen og var tredjestyrmann i 1942.[4]
Beredskapstiltak som følge av de skipbrudnes erfaringer[rediger | rediger kilde]
Flåteferdens formelle ettermæle ble en oppgradering av forskriftene for utstyr i redningsfarkoster på norske skip. Både vann, proviant, fiskeredskaper, medisiner og annet ble heretter lagret i flåter og livbåter med tanke på lengre tid til havs.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «[48 DAYS ADRIFT IN THE ATLANTIC] - Alternative tittel: [48 DØGN I DRIFT I ATLANTERHAVET]». US : Norge. Royal Norwegian Information Services, New York office. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 1942. Besøkt 22. april 2020. «Åke Fen, journalist, nyhetsredaktør for Det Norske Informasjonskontoret i New York. Fen om hvordan båten han var om bord på, reddet 9 skandinaviske menn, som hadde vært 48 døgn på flåte etter å ha blitt torpedert. (M/S "Moldanger" fra Bergen, senket 27. juni 1942. Kilde: "Krigens dagbok") Intervju med en av sjømennene. Opptak i serien "The Spirit of the Vikings", produsert i New York under 2. verdenskrig av Royal Norwegian Information Services (RNIS).»
- ^ Jon Michelet - Havets Velde
- ^ a b c d e «Einar fra Bergen overlevde 48 døgn på en liten flåte i Atlanterhavet». www.bt.no. 7. oktober 2017. Besøkt 22. april 2020. «KAPTEINEN OG DE NI: Fotografiet ble publisert på førstesiden av New York Times. Første rekke fra høyre: Kaare Kaarstad, Helge Aronsson, Olav Brekke, David Holgersen og Johan Moe. Bak fra høyre: Einar Moldeklev, Paul W. Andersen, John Bakkemyr og Harald Revaa. Stående til venstre: skipperen på M/S Moldanger, Frode Bjørn Hansen. Foto: Privat»
- ^ a b c d e f g h i j «NRK TV – Vi går ombord». 24. desember 1964. Besøkt 22. april 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Lindbæk, Lise: Tusen norske skip. Brooklyn, New York: Norwegian Shipping and Trade Mission (1943)