Åke Fen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åke Fen
Født4. sep. 1917Rediger på Wikidata
Død14. juli 1956Rediger på Wikidata (38 år)
BeskjeftigelseJournalist
NasjonalitetNorge

Åke Fen (1917–1956) var en norsk journalist, kringkastingsmann og skjønnlitterær oversetter.

Han begynte i 1937 som journalist i dagsavisen Tidens Tegn, som ble nedlagt i 1941.

Under andre verdenskrig ble han arrestert av okkupasjonsmakten og satt fengslet på Møllergata 19 før han ble overført til fangeleiren på Grini.[1], men klarte å flykte til Stockholm i november 1941[1], og var han ansatt ved Den norske legasjonen i Stockholm 1941–1942. Han hadde deretter et opphold i London i 1942 og var så i New York City 1942–1944.

Under overfarten fra London til New York ble Fen vitne til en dramatisk redningsaksjon da det norske skipet han reiste med, «Washington Express», plukket opp ni menn som hadde tilbragt 48 døgn drivende rundt på havet etter å ha reddet seg ombord på en flåte (egentlig to flåter som de skipbrudne hadde klart å binde sammen) da handelsskipet de hadde tjenestegjort på, var blitt torpedert av den tyske marinen. Det viste seg at syv av mennene på flåten var norske, de øvrige var en danske og en svenske. Den torpederte skuta var fra Bergen og het «M/S Moldanger», og den hadde gått ned den 27. juni 1942. Tretten av dem som var ombord hadde blitt drept umiddelbart da båten ble truffet av torpedoene, og en mann døde etterpå ombord i en av livbåtene.[1] Mennene på flåten ble reddet den 14. august 1942. Uken etter at han selv var fremme i New York, var Fen i studio der han etter å ha blitt introdusert for lytterne intervjuet en av de skipbrudne fra flåten, i radioprogrammet The Spirit of the Vikings som var en av Royal Norwegian Information Services (RNIS) faste sendinger. Fen opplyste at identiteten til intervjuobjektet ikke kunne avsløres, av frykt for at den unge mannens familie hjemme i Norge ville bli utsatt for represalier fra tyskerne. Etter krigen ble det kjent at den overlevende som ble intervjuet het Kåre Kårstad. Under intervjuet med Fen fortalte Kårstad at mennene på flåten hadde sluppet opp for proviant etter tre uker. Deretter hadde de overlevd på fisk som de klarte å fange ved hjelp av improviserte fiskekroker laget av sikkerhetsnåler fra flåtens førstehjelpsskrin, og på skilpadder som de fanget med hendene fra flåten. De hadde ikke kokemuligheter og spiste all fangsten rå. I tillegg drakk de blodet fra skilpaddene og brukte de tomme skallene til å samle regnvann som kunne drikkes. Haiene i området hadde latt mennene være i fred under svømmeturene fra flåten. Programmet ble sendt den 7. juli 1942.[1]

I New York ble Fen nyhetsredaktør (news editor) for The Norwegian Broadcasting Service[1], den norske avdelingen av United States Office of War Information (OWI) i 1942 og nyhetsredaktør 1944–1945.

Etter krigen var han journalist i Verdens Gang og redaktør for Associated Press i Oslo.[2]

Fen mottok Bastianprisen i 1953 for Hver tar sin – så får vi andre ingen (The Catcher in the Rye) av J.D. Salinger. Han oversatte om lag 20 bøker fra engelsk og skrev noen hørespill. Det var Fen som oversatte Mitt skattkammer.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Nazis in Norway. Harmondsworth, 1943. (Penguin books)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Radioreportasje: [48 DAYS ADRIFT IN THE ATLANTIC] - Alternative tittel: [48 DØGN I DRIFT I ATLANTERHAVET]». US : Norge. Royal Norwegian Information Services, New York office. Nasjonalbiblioteket - nb. no. 1942. Besøkt 22. april 2020. «Åke Fen, journalist, nyhetsredaktør for Det Norske Informasjonskontoret i New York. Fen om hvordan båten han var om bord på, reddet 9 skandinaviske menn, som hadde vært 48 døgn på flåte etter å ha blitt torpedert. (M/S "Moldanger" fra Bergen, senket 27. juni 1942. Kilde: "Krigens dagbok") Intervju med en av sjømennene. Opptak i serien "The Spirit of the Vikings", produsert i New York under 2. verdenskrig av Royal Norwegian Information Services (RNIS).» 
  2. ^ Pressefolk : biografiske opplysninger om Norsk presseforbunds medlemmer, Oslo : Norsk presseforbund, 1950, s. 30

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]