Miljøammunisjon
Miljøammunisjon er blyfri ammunisjon til håndvåpen.
Miljøammunisjon i Norge[rediger | rediger kilde]
Miljøammunisjon produsert av Nammo ble innført av det norske Forsvaret i 2003 etter press fra den norske regjeringen og miljøbevegelsen i forbindelse med utbyggingen av skytefeltet Regionfelt Østlandet. Ammunisjonen inneholder ikke bly og ble antatt å forurense mindre enn tradisjonell blyholdig ammunisjon. Det tok tid før en fikk tatt i bruk ammunisjonen grunnet mye tradisjonell ammunisjon som lå på lager. Forsvaret underskrev en fem-års kontrakt med Nammo verd om lag 200 millioner kroner for levering av ammunisjon til alle håndvåpnene.
Problemer[rediger | rediger kilde]
Etter at forsvaret tok i bruk ammunisjonen i AG-3-riflene i 2003 sto problemene i kø. Da ISAF-styrken i Afghanistan tok den i bruk måtte de avvise et parti på 300 000 patroner da de kilte seg, eller ville ikke avfyres. Forsvaret måtte forby bruk av miljøammunisjon i MG-3 maskingeværene grunnet løpsprengning. Minst en soldat ble skadd. I tillegg ble det uttrykt bekymring for slitasje på Glock-pistolene med 9 x 19 mm Luger ammunisjonen. ISAF gikk tilbake til tradisjonell blyammunisjon etter dette.[1] Etter det norske forsvarets utskifting av AG-3 måtte styrken allikevel bruke miljøammunisjon, da dette var den eneste ammunisjonen de har til disse automatgeværene.
Etter lengre bruk av miljøammunisjon kom det rapporter om at soldater ble syke, og Forsvarets forskningsinstitutt kom til at soldatene fikk metallfeber ved bruk av NM229-ammunisjonen i kaliber 5,56 x 45 mm NATO til Forsvarets Heckler & Koch HK416 automatgevær. Det viste seg at konsentrasjonen av kobber og sink i kruttgassen er vesentlig høyere enn med annen ammunisjon.[2] Årsaken er metallegeringene i prosjektilene, som svis av ved avfyring av patronene, og metallene blandes da med kruttgassene. Soldatene opplevde plager etter skyting som:
- Sterkt ubehag i bryst, hals og munnhule
- Hoste i flere timer
- Kvalme, feber, hodepine, sår hals, generell slapphet
- Ubehag, leddsmerter
- Søvnproblemer og kaldsvetting om kvelden
Problemene førte til at skyting på overbygde baner ble stanset, soldatene måtte bruke åndedrettsmasker ved trening, og at skuddtakten måtte settes ned, samt innføring av flere pauser for å minske problemene. En svensk undersøkelse viste at miljøammunisjonen til Nammo er nesten dobbelt så giftig som annen ammunisjon.[3]
I 2011 ble det kjent at ammunisjonen er såpass skadelig for soldatene at forsvaret vurderer å skifte ut ammunisjonen til tradisjonell blyammunisjon.[4] I tillegg måtte 25 000 HK416-geværer repareres etter bruk av ammunisjonen, da det viste seg at geværene ikke tåler belastningen av bruken av ammunisjonen.[5]
Stans av bruk[rediger | rediger kilde]
15. april 2011 gikk forsvarssjefen Harald Sunde med på full stans i bruken av blyfri miljøammunisjon i HK416 geværene, etter krav fra forsvarets hovedverneombud, men kun få uker etterpå ba han Arbeidstilsynet undersøke muligheten for å fortsette å bruke ammunisjonen.[6] Arbeidstilsynet vedtok 30. mai samme år å forby bruken av miljøammunisjon til HK416 (NM 229/230) i forsvaret. Forsvarsminister Grete Faremo sa i Stortingets spørretime 4. mai 2011 at: «Det pågår et betydelig arbeid for å få fram ammunisjon som avgir mindre gass enn tidligere. Det er kun blyfri ammunisjon som kan gi en langsiktig og god løsning».[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dagbladet – Norsk miljøammo livsfarlig for soldatene
- ^ Dagbladet – Ny miljøammunisjon gjør norske soldater syke
- ^ Dagbladet – Svensk undersøkelse knuser norsk miljøammo
- ^ Dagbladet – Fiasko for Forsvarets miljøammunisjon
- ^ Aftenposten – Miljøammunisjon skaper bry for Forsvaret
- ^ Hegnar Online - Vil ha tilbake helseskadelig miljøammunisjon
- ^ Verdens Gang - Frykter helseskader - stanser bruk av ammunisjon