Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij

Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij
Født		1. okt. 1796 Moskva
Død		31. aug. 1866 (69 år) St. Petersburg
Beskjeftigelse		Militært personell, politiker
Embete		Guvernør i Mogiljov guvernør i Grodno Medlem av statsrådet i det russiske imperium
Utdannet ved		fakultet for fysikk og matematikk ved Det keiserlige universitet i Moskva (1810–)
Ektefelle		Pelageya Sheremeteva
Far		Nikolaj Muravjov
Mor		Aleksandra Mikhajlovna Mordvinova
Søsken		Aleksandr Muravjov Nikolaj Muravjov-Karskij Andrej Muravjov
Barn		Nikolaj Mikhajlovitsj Muravjov Leonid Mikhajlovitsj Muravjov Sofya Muravyova-Vilenskaya
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Lazarevskoje kladbisjtsje
Medlem av		Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelser		6 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 1. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden Andreasordenen
Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij på Commons

Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij (russisk: Михаи́л Никола́евич Муравьёв, født 1. oktober^jul./ 12. oktober 1796^greg. i Moskva; død 29. august^jul./ 10. september 1866^greg. i St. Petersburg) var en av de mest reaksjonære statsmenn og embedsmenn i Tsarrussland på 1800-tallet^{[trenger referanse]}.

Liv og virke

Bakgrunn

Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij var sønn av Nikolaj Muravjov (1768–1840). Han skal ikke forveksles med sønnesønnen Mikhail Nikolajevitsj Muravjov, som var russisk forsvarsminister mellom 1897 og 1900.

Virke

I sin tid ved Universitetet i Moskva etablert Muravjov Det matematiske selskap og ble senere dets president. Han meldte seg til tjeneste under fedrelandskrigen i 1812 og ble såret ved Borodino. I 1816 var han med på å grunnlegge det første Dekabrist-selskapene og, selv om han ikke deltok aktivt i bevegelsen etter 1820, ble han arrestert for en kortere periode av politiet etter det mislykkede opprøret i desember 1825. Noen kilder hevder at han kjøpte sin frihet ved å samarbeide aktivt med etterforskerne i å identifisere medvirkende.^{[trenger referanse]}

Takket være formidling fra mektige slektninger ble Muravjov utnevnt til viseguvernør i Vitebsk i 1826 og til guvernør av Mogilev i 1828.^{[trenger referanse]} I disse embeder ble han kjent for sin hardhendte russifiseringspolitikk.^{[trenger referanse]} I Hviterussland klarte han et stykke på vei å knekke den katolske kirke.^{[trenger referanse]} Han forbød byggingen av nye katolske kirker og omgjorde de eksisterende til ortodokse kirker og kapeller.

Muravjovs erfaringer fra novemberopprøret i 1830 overbeviste ham om at det var to grupper hovedantagonister ansvarlige for spredningen av polsk nasjonalisme, katolske prester og polske studenter.^{[trenger referanse]} Derfor satte han som sitt viktigste mål å stenge universitetet i Vilna (Vilna = Vilnius) og å få fjernet katolske prester fra undervisningsinstitusjoner. Han skal ha sagt: «Hva russiske rifler ikke har klart å gjøre, vil bli fullført av russiske skoler».^{[trenger referanse]}

I 1831 regjerte Muravjov guvernementet Grodno, men ble overflyttet til guvernementet Minsk året etter.

Muravjov ble i 1842 overdirektør for det russiske jordmålingskorpset, i 1850 medlem av riksrådet og i 1857 minister for riksdomenene. Han motsatte seg opphevelsen av livegenskapet. Hans administrasjon av statseide bondehuskoldninger viste seg katastrofal og reduserte mange av dem til bankerott.^{[trenger referanse]}

I guvernementet Vilna fikk han omkring 9.000 personer deportert og 127 hengt.^{[trenger referanse]}

Memoarer

Hans sønnesønn Mikhail Muravjov utgav Der Diktator von Wilna, Memoiren des Grafen M.N.M. (tysk utgave 1883).

Kilder

• Adam Bruno Ulam, Prophets and conspirators in prerevolutionary Russia, Transaction Publishers, 1998, På Google Books, s. 8 }

Eksterne lenker

• Hans erindringer -(Wieszatela), (1863-1865), Sammenslutningen afvVidenskabsbiblioteker i Kujawsko-Pomorskie voivodskab (lest 21. desember 2011)