Mike Tyson

Språkvask: Denne sidens språk trenger korrektur. Godt språk impliserer ofte at det må leses korrektur og språket sjekkes i en stavekontroll og lignende. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.

Mike Tyson

Karriere
Født	30. juni, 1966
Totalt ant. kamper	58 (2 ikke avgjort)
Seire	50
Tap	6
Uavgjort	0
Knockout	44
Titler vunnet	Tungvekt (WBA, WBC, IBF

Michael Gerard Tyson (født 30. juni, 1966, New York City, USA) er en tidligere profesjonell bokser og verdensmester i tungvekt. Han var den første tungvekstbokseren som holdt WBA-, WBC- og IBF-titlene samtidig, og var på slutten av 1980-tallet verdens beste bokser.

Tyson debuterte profesjonelt i 1985, og fikk sin første tittel året etter etter å ha beseiret Trevor Berbick. I 1990 tapte Tyson titlene til James «Buster» Douglas, og etter tre år i fengsel fra 1992 til 1995 på grunn av en voldtektsdom gikk det raskt nedover med karrieren. Etter to tap mot Evander Holyfield i 1996 og 1997 gjorde Tyson et siste forsøk på å vinne et belte i 2002, men maktet ikke å slå Lennox Lewis. Tyson la opp som proffbokser i 2006. Han hadde da bokset 58 matcher, hvorav han vant 50. 44 av disse var på knock-out.

Barndommen

Tyson vokste opp i en fattig familie i et belastet strøk. Han ble tidlig arrestert og stemplet som ungdomskriminell. Flere ganger ble han sendt til ungdomsfengsel i New York. Det var i ungdomsfengselet Tyson fattet interesse for boksing da han møtte bokseren Bobby Stewart som gjestet ungdomsinstitusjonen.

Stewart sendte Tyson til den kjente boksetreneren Constantine D'Amato som senere adopterte Tyson og ble hans trener og far. D'Amato hadde tidligere trent verdens yngste tungvektsmester Floyd Patterson. 15 år gammel flyttet Tyson fra Brooklyn til Catskill utenfor New York der han bodde hos D'Amato.

Amatørkarriere

Som ungdom hadde han en muskuløs og moden kropp og dette skal ha vært en av grunnene til at D'Amato så mulighetene for å kunne utrette noe stort.

I sin første kamp som amatør slo han alle rekorder da han vant med knockout på 8 sekunder. I 1982 vant han gull i ungdomsolympiaden i USA. Han tapte to kamper som amatør, begge mot landsmannen Henry Tilman som vant gull i olympiaden i Los Angeles i 1984. Hadde Tyson vunnet, ville han sikret seg deltakelse i de Olympiske lekene. Han beseiret Tilman senere som profesjonell med knockout i første runde.

Profesjonell karriere

Tyson ble profesjonell 19 år gammel og sjokkerte en hel bokseverden med sine knockouts. Allerede før han hadde bokset mot noen av de ti høyest rankede i verden, var han på forsiden av det anerkjente sportsmagasinet Sports Illustrated. Han fikk sin fjernsynsdebut i 1986 mot landsmannen Jesse Ferguson i New York. Tyson brakk Fergusons nese og hadde ham i gulvet i femte runde. Ferguson ble diskvalifisert i sjette runde for holding.

Etter 27 kamper, derav 25 knockouts og 16 av dem i første runde, ble han tilkjent tittelkamp mot Trevor Berbick.

De eneste som hadde gått distansen med Tyson (ti runder) var Mitch Blood Green og James Tillis. De ble begge beskyldt av kritikerne for å holde, og ikke bokse, for å vinne.

Berbick hadde nettopp beseiret gode boksere som Pinklon Thomas og en aldrende Muhammed Ali og holdt WBC tittelen. Tyson åpnet fantastisk og kjørte fullstendig over Berbick som måtte i gulvet to ganger i andre runde. Han klarte aldri å komme seg opp etter den siste nedslagningen og 20 år gammel var Mike Tyson dermed tidenes yngste tungvektsmester, en rekord som er blitt stående siden.

Constantine D`Amato døde noen måneder før kampen og fikk aldri oppleve at hans siste verk, Mike Tyson, ble tidenes yngste mester.

Etter å nedkjempet James Smith og Tony Tucker på poeng, hadde han for første gang klart å samle alle tungvekstittlene WBC,WBA og IBF siden 1978.

Han forsvarte titlene totalt ni ganger. Deriblant rundjulte han legenden Larry Holmes over fire runder. Andre boksere han beseiret var Tyrell Biggs, Frank Bruno, Pinklon Thomas, Tony Tubbs og Carl Williams.

Tyson mot Spinks

Selv om Tyson hadde knust all motstand uten problemer var det fremdeles enkelte som mente at den aller beste bokseren var ubeseirede Michael Spinks. Spinks var tidligere mester i lett tungvekt og hadde blitt fratatt sin IBF tittel i tungvekt i 1987 da han valgte å møte Larry Holmes og ikke Tony Tucker. Spinks hadde i 1986 forsvart tittelen mot Steffen Tangstad. Tyson måtte derfor slå Spinks for å få den fullstendige anerkjennelsen.

I det som var tidenes rikeste kamp og en av de mest sette kampene i historien knuste Tyson Spinks på 91 sekunder i Atlantic City. Spinks hadde aldri vært slått i bakken før møtet med Tyson men ble knocket ut efter 91 sekunder og hadde da vært i canavasen 2 ganger.

Første nederlag

Tyson var nå regnet som tidenes beste bokser og totalt uslåelig. Han var verdensstjerne og hadde tjent over en milliard som følge av sin suksess. Han giftet seg med skuespilleren Robin Givens i 1988 og inngikk avtale med den kontroversielle promoteren Don King, som fikk sparket hans trener gjennom mange år, Kevin Rooney.

Tyson ble skilt etter bare åtte måneders ekteskap med Givens, som mange mente kun var ute efter pengene hans. Hans skandalepregede privatliv var stadig gjenstand for sensasjonspressen.

I 1990 inngikk han avtale om å forsvare tittelen mot ukjente James Buster Douglas. Kampen skulle kun være en oppvarming til den store kampen mot Evander Holyfield. Kun ett bettingselskap hadde satt opp odds til kampen og Tyson var favoritt med en odds på 42-1. Siden utfallet bare var en formalitet vurderte fjernsynskanalen HBO å droppe dekningen av kampen, men kampen endte til slutt opp på direktesendt fjernsyn via satellitt.

Kampen gikk i Tokyo, Japan i februar 1990. Før kampen ble Tyson kritisert for å være mer opptatt av de japanske damene enn å trene. Bilder av Tyson som ble knocket i gulvet av sparringpartner Greg Page verserte i pressen.

Douglas overrasket alle og bokset svært godt, mens Tyson hadde problemer mot den større og mer bevegelige Douglas. I 8. runde fant Tyson en åpning og fikk knocket Douglas i gulvet med en solid uppercut. Dommeren gav Douglas 14 sekunder og ikke 10, som er regelen. Runden var over da dommeren hadde talt ferdig og Douglas kunne derfor gå rett i ringhjørne og hvile ut.

I niende runde jaget Tyson knockout og landet noen gode slag. I tiende runde kom sjokket: Med en fantastisk kombinasjon sendte Douglas Tyson i canvasen for første gang i karrieren. Han ble talt ut og en sjokkert bokseverden kunne konstatere at uslåelige Iron Mike Tyson hadde mistet alle sine titler mot alle odds.

Promotor Don King innkalte til pressekonferanse etter kampen der han mente at dommerens feil hadde kostet Tyson tittelen. Han lyktes ikke å vinne frem med å få avgjørelsen omgjort eller få juridisk rett på en returkamp.

Buster Douglas, som i 1982 bokset uavgjort mot Steffen Tangstad, nektet å gi Team Tyson returkamp. Han signerte i stedet en avtale om å forsvare tittelen mot Evander Holyfield.

Etter å ha bokset på kanalen HBO siden han debuterte på fjernsyn, var Tyson misfornøyd med tingenes tilstand. Derfor signerte han en avtale med rivalen Showtime. Dette var en avtale som var gjeldende for resten av hans karriere.

Tyson kom imidlertid sterkt tilbake etter nederlaget og vant sine to neste kamper på knockout i første runde. Han møtte så Razor Ruddock som var regnet som en av de aller beste i verden. Tyson vant uten å imponere på en kontroversiell knockout. Mange mente dommeren grep inn for tidlig og stanset kampen. Ruddock fikk omkamp som Tyson vant over tolv runder, etter å ha sendt Ruddock i gulvet to ganger.

Fengsel og comeback

I 1992 ble Tyson dømt til seks års fengsel for en voldtekt av en modell i Indiana. Han har siden den gang hevdet at han er uskyldig. Mange mente karrieren nå var over. Etter å ha vist eksemplarisk oppførsel ble han løslatt i 1995

Tyson og Don King signerte en avtale verdt flere hundre millioner med MGM grand arena om å bokse ti kamper i Las Vegas i sitt comeback.

Comebecket kom i tidenes mest sette boksekamp mot ubeseirede Peter McNeeley. Tyson vant på knockout i første runde og beseiret i neste kamp Buster Mathis på knockout i runde tre.

I perioden mens Tyson satt fengslet, var tungvektsklassen ett fullstendig kaos. De tre mesterbeltene hadde nå tre ulike mestre. Evander Holyfield, Riddick Bowe, Michael Moorer, George Foreman, Lennox Lewis og Oliver McCall hadde alle vunnet og tapt sine respektive titler. Mestrene var Bruce Seldon WBA, Axel Schulz IBF og Frank Bruno WBC.

Mange mente Tysons comeback kunne redde sporten og samle alle beltene.

Nybakt WBC verdensmester Frank Bruno signerte så kamp mot Tyson i Las Vegas. Tyson vant overbevisende i tredje runde og var verdensmester for andre gang i karrieren og en av få som har holdt tittelen i to forskjellige tiår.

Etter å ha sanket WBC tittelen fikk han sjansen til å kjempe om WBA tittelen mot Bruce Seldon. Tyson vant på knockout efter 1 runde.

Tyson mistet på ette tidspunktet WBC tittelen fordi han valgte å bokse mot Holyfield og ikke førsteutfordrer Lennox Lewis. Tyson var derfor kun mester i WBA.

Tyson mot Holyfield

En kamp mot Evander Holyfield hadde vært planlagt siden 1989, men av ulike årsaker blitt utsatt og aldri realisert. I 1996 kunne de endelig møtes og kjempe om WBA tittelen. Planen var at kampen mot Holyfield skulle være en god oppvarming til den virkelige store kampen mot den antatt beste, nabogutten Riddick Bowe.

Etter en jevn åpning, eksploderte Tyson i femte runde og serverte flere gode kombinasjoner. Holyfield holdt seg på beina og svarte overraskende i sjette runde med å sende en Tyson i ubalanse i canavasen for andre gang i karrieren. I ellevte runde mente dommeren at Tyson hadde fått nok juling og stoppet kampen. Dette ble regnet som en av de aller største sensasjonene i boksesporten. Tyson og hans fans mente Holyfield hadde skallet Tyson gjennom hele kampen og at den burde vært stoppet da Tyson ble skallet i femte runde. Etter denne runden hadde to av tre dommere Tyson foran på dommerkortene.

Dette resulterte at det umiddelbart ble signert en returkamp. Den skulle finne sted i juni 1997. Returkampen ble den største og mest pengerike i historien.

Etter en voldsom oppbygning og flere pressekonferanser braket det løs. Holyfield åpnet best og vant de første rundene med knapp margin. I tredje runde kom Tyson ut i sitt rette element og landet med flere gode slag. Tyson blødde fra øyet etter å ha blitt skallet, og svarte med å bite Holyfield i begge ørene. Tyson ble diskvalifisert og utestengt fra sporten i halvannet år.

Tyson uttalte etter kampen at han mistet besinnelsen etter å ha blitt skallet uten at dommeren Mills Lane grep inn. Hele verden reagerte med sjokk mot den dyriske hendelsen. Tyson ble hakkekylling for hele nasjonen.

Comeback

I 1999 gjorde han comeback og beseiret sørafrikanske Frans Botha. Etter å ha mistet besinnelsen i trafikken måtte han imidlertid i fengsel og sone ni måneder. I 2000 møtte han den kontroversielle polakken Andrew Golota. Tyson og Golota var kjent som sportens desiderte verstinger. Begge hadde en mørk historie både i og utenfor ringen. Golota ble knocket i canavasen i 1., runde men fullførte de to første rundene med blødende øye og brukket ribbebein. Han trakk seg i 3. runde og måtte tåle store protester fra publikum i Albernville som hadde betalt dyrt for å se kampen.

I 2000 la Tyson ut på turne og bokset mot Brian Nielsen i København, Julius Francis i Manchester og Lou Savarese i Skottland. Han ble kritisert for kun å tjene penger mot svake motstandere. Han vant alle på knockout og fikk tittelkamp motLennox Lewis i 2002 i Memphis. Under pressekonferansen angrep Tyson Lewis og bet han i leggen i ett masseslagsmål som oppsto. Under oppkjøringen til kampen ble Tyson fotografert mens han røykte canabis. Tyson ble slått ut i 8. runde og karrieren synes over etter en kamp der Lewis dominerte.

Etter å ha bokset tre kamper til, tapte han mot den middelmådige bokseren Kevin McBride. I 2005 la han hanskene på hyllen og fortalte sine fans at han ikke lenger hadde kjærlighet til sporten.

Tyson har en sensasjonell knockouthistorie og er av mange regnet som den største mesteren siden Muhammed Ali. Mange hevder at han var tidenes beste bokser på sitt beste. Tyson har satt sine spor i sporten, og er den nest mest inntektsbringende bokseren gjennom alle tider. Han er kun slått av Oscar De La Hoya, men Tysons kamper var til gjengjeld aldri tilgjengelig på internett slik alle kamper er i dag.

Meritter

• Ble tidenes yngste WBC-mester i tungvektsboksing, som 20-åring i 1986.
• Kåret til årets bokser av Ring Magazine i 1986 og 1988
• Konkurrerte mot Evander Holyfield i "årets kamp 1996" ( kåret av Ring Magazine ).

Forgjenger:  Trevor Berbick	Verdensmester i Tungvekt (WBC) (1986–1990)	Etterfølger:  Buster Douglas
Forgjenger:  James Smith	Verdensmester i Tungvekt (WBA) (1987–1990)	Etterfølger:  Buster Douglas
Forgjenger:  Tony Tucker	Verdensmester i Tungvekt (IBF) (1987–1990)	Etterfølger:  Buster Douglas
Forgjenger:  Frank Bruno	Verdensmester i Tungvekt (WBC) (1996–1996)	Etterfølger:  Lennox Lewis
Forgjenger:  Bruce Seldon	Verdensmester i Tungvekt (WBA) (1996–1996)	Etterfølger:  Evander Holyfield