Riddick Bowe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Riddick Bowe

Riddick Lamont Bowe (født 10. august 1967 i Brooklyn i New York) er en amerikansk tungvektsbokser og tidligere verdensmester. Han er født og oppvokst i samme nabolag som Mike Tyson og de to gikk på samme skole. Bowe er mest kjent for en av de aller beste jabbene i hele tungvektsdivisjonen og en fantastisk rett høyre.

Amatørkarriere[rediger | rediger kilde]

Riddick Bowe hadde en turbulent amatørkarriere. Hans trener Lou Duva mente han var for slapp og umotivert og nektet å satse videre med Bowe. Han kvalifiserte seg imidlertid til OL 1988 i Seoul i Sør-Korea. Han tok seg til semifinalen, der han måtte ta stående telling 2 ganger, men kom voldsomt tilbake og kvalifiserte seg til finalen. Der møtte han Lennox Lewis, som den gang representerte Canada. Bowe vant første runde, men kampen ble stoppet etter en svært omstridt dommeravgjørelse. Dommeren stoppet kampen da Bowe måtte ta stående telling i 2 runde.

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Kritikerne mente at Bowe hadde virket ufokusert under hele OL-turneringen, og de beste trenerne i USA kviet seg for å satse på ungutten. Det var en tidligere radio-DJ, Rock Newman, som ble hans manager og som skaffet ham en av de beste trenerne i bransjen, legenden Eddie Futch.

Senere i 1988 debuterte Riddick Bowe som profesjonell. På rekke og rad slo han seg fremover med sterke seire over gode boksere som Bert Cooper, Everett Martin, Tyrell Biggs, Pinklon Thomas, Tony Tubbs, Bruce Seldon og Pierre Coetzer.

I 1992 hadde Bowe 31 seire, hvorav 30 på Knockout. Han var da ranket som nummer en i verden og fikk retten til tittelkamp mot den ubestridte verdensmesteren Evander Holyfield. Bowe vant etter en brutal men underholdende kamp i Las Vegas. 10. runde i kampen ble betraktet som en av de beste rundene i tungvektshistorien. Etter å ha erobret tittelen signerte han sponsoravtaler i millionklassen med sportsmerket Fila og med fjernsynskanalen HBO. Bowes manager Rock Newman arrangerte så «Bowe World Tour», der Bowe blant annet hilste på amerikanske soldater i Somalia, og møtte paven i Roma.

Bowe mot Lewis[rediger | rediger kilde]

Tungvektsklassens virkelige gigantkamp på denne tiden var kampen mellom Riddick Bowe og Lennox Lewis, som nå bokset som britisk statsborger. Bowe og Lewis bega seg inn på kraftige munnhuggerier ved flere anledninger og interessen rundt kampen var stor. Etter at Lewis hadde slått Razor Ruddock i London, vant han den juridiske retten til å møte Riddick Bowe. Partene forhandlet, men kom ikke til enighet om de økonomiske betingelsene. Manager Rock Newman og Riddick Bowe innkalte til pressekonferanse der de kastet WBC-mesterbeltet i søppelbøtten. Lewis ble dermed mester uten kamp i WBC, mens Bowe fortsatt var mester i forbundene WBA og IBF.

Bowe forsvarte i stedet de to andre titlene mot tidligere verdensmester Michel Dokes, og senere mot Jesse Ferguson. Disse kampene vant han på knockout i henholdsvis første og andre runde. En kamp mot Lewis ble på høsten 1994 planlagt arrangert i mars 1995, men da Lewis overraskende ble slått ut i september 1994 av amerikaneren Oliver McCall på hjemmebane i London Arena, ble kampen kansellert. Ingen av partene ville ta stor risiko så lenge det ikke var en tittel som sto på spill, selv om en kamp mot Lewis ville vært Bowes store sjanse til å revansjere tapet mot Lewis fra olympiaden i 1988.

Bowe mot Holyfield[rediger | rediger kilde]

Bowe gikk istedet returkamp mot Evander Holyfield i Las Vegas og mistet mesterbeltene i en meget jevn batalje. Mange kritiserte Bowe for å ha trent for dårlig, for han var tydelig overvektig. I 7. runde skjedde imidlertid noe svært dramatisk. En mann i fallskjerm landet i ringen i midten av runden, og kampen ble stoppet i 20 minutter. Lenge var det usikkert om kampen i det hele tatt skulle fortsette, og Bowes kone ble midt oppe i det hele kjørt til sykehus på grunn av et illebefinnende.

Plutselig var ikke Riddick Bowe lenger ranket som blant de 10 beste i verden av noen av forbundene. Dette var til stor forundring i bokseverden og stor frustrasjon for Bowe. I jakten på ny tittelkamp slo Bowe landsmannen Larry Donald , og cubaneren Jorge Luis Gonzales som hadde slått Bowe i amatørkarrièren. På pressekonferansen før møtet med Donald viste Bowe sin frustrasjon over tingenes tilstand, og slo Donald med to harde slag i ansiktet mens de to stirret hverandre i øynene. Bowe slapp utrolig nok unna uten straff. Det var også kaotiske tilstander før møtet med Gonzales ,da Bowe under en opphetet diskusjon kastet en glassflaske som knuste i veggen like over hodet på Gonzales.

I 1995 ble Bowe igjen verdensmester da han slo briten Herbie Hide i kamp om WBO-tittelen. Etter å ha slått Holyfield på knockout i 8. runde i den tredje kampen mellom de to, møtte en utrent og overvektig Bowe i 1996 polakken Andrew Golota, som han trodde skulle bli lett match. Etter den tredje kampen mot Holyfield var Bowe regnet som den beste i tungvektsklassen og en tittelkamp var rett rundt hjørnet. Kampen ble svært dramatisk og endte med at Golota ble diskvalifisert etter flere slag under beltestedet. Kampen endte med masseslagsmål mellom polske og amerikanske fans, og flere titalls tilskuere ble skadet under opptøyene.

Returkampen ble like bisarr da Andrew Golota igjen ble diskvalifisert for lave slag. Begge bokserne var nede i canavasen og Golota slet med et blødende sår over venstre øye. Bowe tok mange vanvittige slag, men nektet simpelthen å gi seg. Golota ble i tillegg trukket poeng for å ha skallet Bowe tidlig i kampen. Riddick Bowe la hanskene på hyllen etter kampene mot Golota.

Etter boksekarrieren[rediger | rediger kilde]

En kamp mellom Bowe og Mike Tyson, de to naboguttene, ble beskrevet som et drømmeoppgjør i bokseverdenen, men storkampen ble aldri en realitet da Bowe la opp etter kampene mot ukjente Golota. Riddick Bowe vervet seg til US Marines, men allerede etter 11 dager orket ikke Bowe mere, og ble fritatt fra tjenesten. Dette gav kritikerne blod på tann, som alltid hadde ment at Bowe alltid hadde vært lat og at han spiste for mye.

Riddick Bowes karriere var uansett imponerende. På 44 kamper fikk han 42 seire og kun et tap. Hele 33 av kampene vant han på knockout. En kamp ble erklært «no contest» da Bowe slo Buster Mathis Jr , som tidlig i kampen var nede i knestående.

I 1999 ble Bowe arrestert for å ha kidnappet sine barn fra sin kone og truet henne med kniv. Kjendis-advokat Johnnie Cochran var Bowes forsvarer i saken. Han hevdet at Bowe hadde fått en hjerneskade etter kampene mot Andrew Golota, og avspilte blant annet av et intervjuopptak etter den siste kampen der Bowe hadde tydelige taleproblemer og virket snøvlende. Dette ble ført som bevis i saken, der Riddick Bowe ble dømt til 17 måneders fengsel.

I 1992 ble Bowe kåret til årets bokser i en prestisjetung kåring.