James Buster Douglas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

James «Buster» Douglas (født 7. april, 1960 i Columbus, Ohio i USA) er en amerikansk tungvektsbokser. Han ble verdensmester da han i 1990 overraskende vant over den ubeseirede tungvektsmesteren Mike Tyson

Da Douglas møtte Tyson den 10. februar 1990 i Tokyo i Japan var oddsen hos bookmakerne 42-1 i Tysons favør. Men Douglas overrasket og dominerte kampen fra start, skjønt i åttende runde ble han gulvet av en uppercut fra Tyson. Han var oppe på ni og klokken ringte før Tyson fikk fullført. Etter kampen protesterte teamet til Tyson. De mente dommeren hadde startet tellingen for sent og at Douglas skulle vært tellet ut og tapt kampen på knockout, men protesten ble avvist. I tiende runde var det Tysons tur til å møte gulvet for første gang i sin boksekarriere. Han klarte ikke å komme opp før dommeren hadde telt til ti, og Douglas var sensasjonelt ny verdensmester.

Med tårefulle øyne dedikerte Douglas sin dramatiske seier til sin mor, som kort tid før kampen døde av kreft. Etter kampen snakket han om sin religion og sa at han ikke fryktet Tyson, Gud var den eneste han fryktet. Likevel han klarte ikke å følge opp suksessen og de nærmeste månedene trente han lite og han la på seg. Da han senere på året møtte Evander Holyfield i tittelkamp var han langt fra den formen som han var i da han beseiret Tyson. Holyfield vant på knockout i den tredje runden og Douglas tid som verdensmester var over.

I 1982 bokset Douglas mot Steffen Tangstad. Kampen endte uavgjort.

Douglas bokset 46 kamper som profesjonell, han vant 38, hvorav 35 på knockout, tapte 6 og 1 endte uavgjort.



Forgjenger:
 Mike Tyson 
Verdensmester i Tungvekt (WBA, WBC og IBF)
(1990–1990)
Etterfølger:
 Evander Holyfield 


personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)