Michel Benita
| Michel Benita | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1954[1][2] (69 år)Alger[1] | ||
| Beskjeftigelse | Jazzmusiker, komponist | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (2015)[3] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Kontrabass | ||
| Plateselskap | Label Bleu, ACT, ECM, Naïve | ||
| Nettsted | https://michelbenita.com/ | ||
Michel Benita (født 29. juli 1954 i Alger, Algerie) er en algersk-fransk kontrabassist, som har spilt en fremtredende rolle innen moderne jazz siden 1980-tallet.[4]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Benita flyttet til Frankrike med foreldrene sine da han var fem år. Han studerte først gitar på Montpellier Academy of Music, og fortsatte videre med bass. Han etablerte seg først i Sør-Frankrike med musikere som Jean-Marc Padovani, Guy Lafitte og Bill Coleman, før han studerte under Henri Texier. I 1981 flyttet han til Paris, hvor han jobbet som studiomusiker. Han spilte nå med musikere som Michel Portal, Joe Lovano, Lee Konitz, Daniel Humair, André Ceccarelli, Michel Legrand, Horace Parlan, Archie Shepp og Adam Nussbaum.
Han ble med i kvartetten til François Jeanneau, og ble også en del av den første utgaven av Orchestre National de Jazz i 1986, og de var på turné i Europa og Afrika. I 1988 presenterte han sine egne komposisjoner i en kvartett med pianisten Rita Marcotulli. Hans varme, kraftig og fleksibel basstone førte til samarbeid med musikere som Gil Evans, McCoy Tyner, Toots Thielemans, Judy Niemack, Urs Leimgruber, Don Friedman og Dino Saluzzi.
Benita ledet bandet Palatino sammen med Aldo Romano, Paolo Fresu og Glenn Ferris, og de turnerte i hele Europa. Han dro på en verdensturné med Erik Truffaz, jobbet med Nu Jazz og spilte også med Robert Wyatt. Han har også jobbet med Aldo Romano, Marc Ducret, Martial Solal, Lee Konitz, Andy Sheppard, Dino Saluzzi, og Archie Shepp. Han initierte ELB trio i 1999 med den Vietnamesisk-Franske gitaristen Nguyên Lê og den amerikanske trommeslageren Peter Erskine.
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- 1990: Preferences (Label Bleu)
- 1993: Soul (Label Bleu)
- 1998: The Woman Next Door (Label Bleu)
- 2004: ELB (HANDLE)
- 2006: Drastic (BHM Produksjoner)
- 2008: Dream Flight (ACT)
- 2008: Ramblin' (Blu Jazz)
- 2010: Un Soir au Club (Le Chant du Monde)
- 2010: Ethics (Zig Zag)
- 2012: Trio Libero (ECM)
- 2016: River Silver (ECM)[5]
Priser[rediger | rediger kilde]
- 2015: Offiser av Ordre des Arts et des Lettres[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.franceinter.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 208070, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR MCCA1516060A, www.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Marmande, Francis (2004) «Michel Benita, les basses doucement !», Le Monde, 16. januar 2004
- ^ «Michel Benita | Album Discography | AllMusic». AllMusic. Besøkt 1. oktober 2017.
- ^ «Nomination dans l'ordre des Arts et des Lettres juillet 2015». www.culturecommunication.gouv.fr (fransk). 9. april 2015. Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 1. oktober 2017.