Max Linder
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger og kan ikke verifiseres. Kildeløst materiale kan bli fjernet uten forvarsel. |
Max Linder (født Gabriel-Maximilien Leuvielle 16. desember 1883 i Frankrike, død 31. oktober 1925 i Paris) var en fransk komiker under stumfilmtiden.
Linder startet sin karriere i 1905 hos Pathé Frérés. I løpet av noen få år oppnådde han stjernestatus som «Max», en sjarmerende gentleman med mustasje, flosshatt og stokk. «Max» opptrådte i flere hundre kortkomedier i årene fra 1907 til 1914. Linder ble snart verdensberømt. I 1913 drog han på turné Europa rundt og fikk en mottagelse ingen annen filmskaper tidligere hadde fått. Han var verdens første filmstjerne.
I 1915 fikk hans popularitet imidlertid en brå slutt. Han meldte seg frivillig som soldat ved fronten, der han ble angrepet av gass tre ganger og nesten omkom. Han måtte sendes hjem etter et halvt års tid, meget ustabil både fysisk og mentalt.
Linder flyttet i 1918 til USA. Skjønt han laget noen av sine beste filmer etter første verdenskrig, deriblant langfilmen Seven Years Bad Luck (Hollywood, 1921), klarte han aldri å oppnå den popularitet han tidligere hadde hatt.
Linder giftet seg i 1923 med syttenårige Jane Peters. De fikk en datter, Maud, og ekteskapet så ut til å bli lykkelig. Men tross framgangene, var Max svært deprimert, sannsynligvis hovedsakelig på grunn av gassangrepene under krigen. Han begikk selvmord på et hotell i Paris sammen med sin kone en natt i oktober 1925. Maud Linder har laget to dokumentarer om sin far, Laugh With Max Linder (1963) og The Man in the Silk Hat (1983).
Charlie Chaplin kalte ham sin lærer, og også Buster Keaton og Harold Lloyd, samt nyere filmskapere, er enige i denne erklæringen.
