Maurice de Vlaminck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maurice de Vlaminck
Født 4. april 1876
Paris
Død 11. oktober 1958 (82 år)
Rueil-la-Gadelière
Yrke Maler, grafiker, forfatter
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk

Maurice de Vlaminck (4. april 187611. oktober 1958) var en fransk maler, grafiker og forfatter. Sammen med André Derain og Henri Matisse er han betraktet som en av de fremste personlighetene innen fauvismen, en gruppe moderne kunstnere som fra 1904 og til 1908 var forent i deres bruk av intense farger.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Maurice de Vlaminck ble født i Paris i en familie med musikere. Hans far lærte ham å spille fiolin.[2] Han brøt av fiolinspillingen for å bli profesjonell syklist. En tyfusfeber avsluttet sykkelkarrieren. Han begynte å male i slutten av tenårene. I 1893 studerte med maleren Henri Rigalon på Île de Chatou.[3] I 1894 giftet han seg med Suzanne Berly. Vendepunktet i livet hans var et tilfeldig møte på toget til Paris da han var på vei inn i militærtjenesten. 23 år gammel møtte han André Derain og de fikk et livslangt vennskap.[2] Da de Vlaminck var ferdig med militærtjenesten i 1900, leide de to et atelier sammen, Maison Levanneur som i dag huser Cneai,[4] for et år før også Derain måtte dra i militærtjenesten.[2] I 1902 og 1903 skrev han flere milde pornografiske romaner som ble illustrert av Derain.[5] Han malte i løpet av dagen og tjente penger ved å gi undervisning i fiolinspill og spille sammen orkestre om kvelden.[2] Han var blant les fauvesSalon d'automne i 1905.

I 1911 reiste de Vlaminck til London og malte blant annet Themsen. I 1913 var han i Marseille og Martigues og malte sammen med Derain. I den første verdenskrigen var han stasjonert i Paris og begynte da å skrive poesi. Til sist bosatte han seg i Rueil-la-Gadelière, en liten landsby sørvest for Paris. Han giftet seg med sin andre hustru, Berthe Combes, som han fikk to døtre med. Fra 1925 reiste han gjennom hele Frankrike, men fortsatte å male hovedsakelig elven Seinen i nærheten av Paris. Han fikk mange år som maler og beholdt hele tiden sin egen stil, med ganske fet maling og store, sikre strøk. Fargene var noe mer dempet enn hos forbildene. Sammen med André Derain var han en av de første malerne som samlet på afrikanske masker (cirka 1905), og hans fauvistiske malerier har en starkare, mer primitiv intensitet enn de samtidige, parisiske malerne, eksempelvis Røde trær (1906). Vlaminck mente at «instinktet utgjør grunnen for all kunst. Jeg forsøker å male med hjertet og lemmene.» I 1907 tok han sterke inntrykk av Cézanne, og hans senere verker, tross en voldsomt utføring, går ofte i mørkere toner.

Irritert over at fauvismen var blitt forskjøvet av kubismen som den fremste kunstretningen, la de Vlaminck skylden på en spanjol i Paris ved navn Picasso. Under den andre verdenskrig besøkte de Vlaminck Nazi-Tyskland og da han kom tilbake utga han en tirade mot både Picasso og kubismen i tidsskriftet Comoedia i juni 1942. Som en praktisk historieforteller skrev de Vlaminck mange selvbiografier som var lite etterrettelige, enten mangel på selvtillitt eller det motsatte. Han døde i Rueil-la-Gadelière den 11. oktober 1958.

Maleri[rediger | rediger kilde]

  • 1906: «Landskap ved Chatou», olje på lerret, 65,5 x 81 cm, Karlsruhe, Staatliche Kunsthalle
  • 1910: «Flommen», Originaltittel L'inondation, olje på lerret, Basel, Kunstmuseum
  • ca. 1920: «Hus», olje på lerret, Wien, Österreichische Galerie
  • ca. 1932: «Kystlandskap», Originaltittel Côte de mer, olje på lerret, Basel, Kunstmuseum
  •  ????: «Restaurant La Machine i Bougival», olje på lerret, 60 x 81,5 cm, Paris, Musée d'Orsay

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Maurice de Vlaminck skrev cirka 20 bøker, blant andre:

  • Tournant dangereux, souvenirs de ma vie («Fare forut, minner fra mitt liv», (til tysk: Stuttgart: Deutsche Verlags-Anstalt, 1930)
  • Mein Testament. Gespräche und Bekenntnisse. Mit Photos und Dokumenten. Zürich: Arche, 1959
  • Portraits avant décès (Tysk: Rückblick in letzter Stunde. Menschen und Zeiten. St. Gallen: Erker-Verlag, 1965)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Freeman, Judi, et al. (1990): The Fauve Landscape, Abbeville Press, ISBN 1-55859-025-0. s. 13–14.
  2. ^ a b c d Melikian, Souren (11. juli 2008): "Vlaminck: Expressing mood with color", International Herald Tribune.
  3. ^ Freeman, s. 319.
  4. ^ Cneai
  5. ^ Freeman, s.319.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mantaigne, André (1928): Vlaminck (Éditions G. Crès)
  • Genevoix, Maurice(1954): Vlaminck (Flammarion)
  • Rey, Robert (1955): Maurice De Vlaminck : né en 1876 (Flammarion)
  • Sauvage, Marcel (1956): Vlaminck, sa vie et son message
  • Selz, Jean (1963): Vlaminck (Flammarion)
  • Walterskirchen, Katalin De (1974): Catalogue Raisonné De L'œuvre Gravé de Maurice de Vlaminck (Flammarion)
  • Vallès-Bled, Maïthé (1991): Maurice de Vlaminck : Œuvres 1900-1956 (Éditions Celiv)
  • Derain, André (1993): Lettres à Vlaminck, suivies de la correspondance de guerre (Flammarion)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]