Mathias Sigwardt
| Mathias Sigwardt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. okt. 1770 Borre | ||
| Død | 8. okt. 1840 (69 år) Kristiansand | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Mathias Sigwardt (født 20. oktober 1770 i Borre, død 8. oktober 1840) var en norsk teolog og biskop i Christiansand stift 1832–40.
Sigwardt tok teologisk embetseksamen i 1795. Han hadde forskjellige lærer- og prestestillinger før han i 1816 ble sokneprest i Tune. I 1820 ble han stiftsprost i Christiania, og i 1832 biskop i Christianssand.
Som teolog var han rasjonalist.
I 1814 var Sigwardt prest i Christiania, og en preken han holdt ble utgitt. Der beskrev han adskillelsen fra Danmark som en stor ulykke, men fant trøst i Christian Frederik: «Han er endnu hos os, han forlader os ikke, ingen Magt skal formaae at vriste ham ud av vor Favn.» (Nilsen)
Presten Claus Pavels sier i sin dagbok fra 1814 om Sigwardt:
«baade han og andre Prædikanter, som i denne Tid lade deres Taler trykke, forekommer mig at tale mere til Nationaldeputerede og Medborgere end til Medchristne. Talene indeholde for megen Politik og for liden Religion. Jeg er selv ikke ankefri i dette Stykke.» (Nilsen)
Sigwardt var gift to ganger, første gang med Louise Catharine Juliane Hopstock (d. 1815). I 1822 giftet han seg igjen med Karine f. Næschill, enken etter sin forgjenger som stiftsprost i Christiania, Nicolai Lumholtz.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nilsen, Ragnar Anker: Hva fikk nordmennene å lese i 1814? Attenfjorten nettsted besøkt 20. mai 2007
- Biografi i Dansk biografisk leksikon fra 1905 (på dansk)
| Forgjenger: Johan Storm Munch |
Luthersk biskop av Kristiansand Stift |
Etterfølger: Jacob von der Lippe |