Mathea Trøften
| Mathea Trøften | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. des. 1856 Nord-Odal kommune | ||
| Død | 14. okt. 1940 (83 år) Nord-Odal kommune | ||
| Beskjeftigelse | Lærer | ||
| Far | Torsten Pederssen Trøften | ||
| Søsken | Thea Seip | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Mathea Trøften (født 13. desember 1856 i Nord-Odal[1], død 14. oktober 1940 i Nord-Odal[2]) var en norsk kvinnesakskvinne og lærerinne.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Anne Mathea Tostensdatter Trøften var født på gården Trauten i Nord-Odal. Faren, Tosten Pedersen Trøften, var ordfører og stortingsmann, og Mathea vokste opp i et intellektuelt stimulerende hjem.[3] I 1876-1877 var hun elev på Christopher Bruuns folkehøgskole "Vonheim" i Gausdal. Her var hun også guvernante for Bjørnstjerne Bjørnsons barn. Her møtte hun tidens store kulturpersonligheter, og fikk sin "åndsdåp", der hun lovet seg selv å arbeide for barn og ungdom i ånden fra folkehøgskolen. Etter dette oppholdt seg i Danmark i 1879-1882 og 1885, der hun var elev ved Askov højskole og andre folkehøyskoler og bodde hos den grundtvigianske presten V.J. Hoff. I Danmark fikk hun nærmere kunnskap om grundtvigianismen, som kom til å sette et sterkt preg på hennes gjerning i skolen.Hun gjennomgikk senere lærerkurs i Seljord i 1887 og fikk stipend til å gjennomføre en studiereise til Danmark i 1903. Etter lærereksamen ved Asker seminar begynte hun i 1884 som lærerinne ved Sagstuen skole i Nord-Odal, der hun ble værende i 38 år. Mathea Trøften begynte tidlig å interessere seg for kvinnesaken, og var i 1904 med på å stifte Norske kvinners nasjonalråd. Fra 1916 til 1921 var hun medlem av styret i Norges Lærerinneforbund. Hun ble også oppnevnt som medlem av "Den store skolekommisjonen" av 1920, men måtte si fra seg vervet av helsemessige hensyn.[4][5][6] I 1914 var hun medutgiver av den lokalhistoriske boka Minder fra gamle dage i Nordre Odalen.[7][4] I 1940 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin betydelige innsats for ungdommen. I begrunnelsen nevnes både hennes kunnskaper, engasjement for skoleverket og gode pedagogiske evne.[6][5] Lokalt satte Mathea Trøften store spor etter seg, både når det gjaldt kvinnesaken og allment kulturarbeid. Straks etter hun tiltrådte lærerposten satte hun i gang med ungdomslagsarbeid og tok på seg å dirigere en sangforening. Hun samlet ungdommen hjemme hos seg og var en aktiv foredragsholder. Allerede samme år som Landskvindestemmeretsforeningen ble stiftet i 1898, ble Nordre Odalens led av Landskvindestemmeretsforeningen stiftet hjemme hos Mathea Trøften, som ble foreningens første formann. Foreningen var blant annet svært aktiv foran herredsstyrevalget i 1916, da det ble stilt egen kvinneliste. Som pensjonist gjorde Mathea Trøften en stor innsats i Sanitetsforeningen og for reisningen av Trautskogen kapell i 1931.[5][4] Hun var søster av Thea Seip.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «SAH, Nord-Odal prestekontor, Ministerialbok nr. 3, 1851-1865, s. 33». Besøkt 06.02.2020.
- ^ «Aftenposten 16.10. 1940 (NB.no)». Besøkt 06.02.2020.
- ^ Ingegerd Tronbøl (2007). «Kvinner og kvinnebevegelse i Nord-Odal 1880-1920». Jul i Nord-Odal 2007: 5.
- ^ a b c «Norske skolefolk b.1 (NB.no), s. 79-80». Dreyer. 1952. Besøkt 06.02.2020.
- ^ a b c Ingegerd Tronbøl (2007). «Kvinner og kvinnebevegelse i Nord-Odal 1880-1920». Jul i Nord-Odal 2007: 4–20.
- ^ a b «Aftenposten 09.09.1922 (NB.no)». Besøkt 06.02.2020.
- ^ Mathea Trøften (utgitt av Bautakomiteen) (1914). «Minder fra gamle dage i Nordre Odalen (nb.no)». Besøkt 06.02.2020.