Masjokelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Masjokelva
Máskejohka
Maskijoki
LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
KommuneTana
Lengde hovedløp25,3 km[1]
Lengde totalt70,7 km[a][1]
Nedbørfelt602,25 km²[2]
Middelvannføring10,11 /s[2]
StartMáskeluoppal
  – Høyde56 moh.
  – Koord.   70°11′54″N 27°55′11″Ø
Fjerneste kildeNordvest for Divgoaivi
  – Høydeca. 430 moh.
  – Koord.   70°21′56″N 27°25′48″Ø
  – VannstrengNavnløs bekk - Fuglevannet - Lođejohka - Svanevannet - Njukčajohka - Čiekkajohka - Sommervannet - Sommerelva - Máskeluoppal - Masjokelva
MunningTana ved Masjok
  – Høydemoh.
  – Koord.   70°16′52″N 28°09′12″Ø
Masjokelva ligger i Finnmark
Masjokelva
Masjokelva
Masjokelva
Masjokelva (Finnmark)
Kart
Masjokelva
70°16′52″N 28°09′12″Ø

Masjokelva (nordsamisk: Máskejohka – historisk: Maskejåkka, kvensk: Maskijoki)[3] er ei elv i Tana kommune i Finnmark. Den er ei vestlig sideelv til Tana, som den munner ut i ved bygda Masjok. Masjokelva har utspring fra den lille innsjøen Máskeluoppal, hvor de to tilløpselvene Sommerelva (Geasis) og Ciikojohka løper sammen. Elva renner i nordlig retning gjennom en vid og skogkledt dal, og i nedre del er den sterkt meanderende. Masjokelva er 25,3 kilometer lang, eller 70,7 km medregnet Sommerelva og dens tilløpselver.

Både Sommerelva og Ciikojohka, som utgjør øvre del av Masjokvassdraget, har utspring øst på Laksefjordvidda.

Tanavassdraget ble i 1980 vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.[4]

Masjokvassdraget[rediger | rediger kilde]

Hver linje i oversikten under inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til fjerneste kilde. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km².

Fiske[rediger | rediger kilde]

Masjokelva er den av Tanas sideelver på norsk side som har vært mest populær blant tilreisende fiskere. Det er noe storlaks i Masjokelva, men større sjanse å få mellom- og smålaks. Masjokelva er lakseførende i hele hovedløpet. Av tilløpselvene er Sommerelva og dens sideelv Dunkrattelva lakseførende i henholdsvis 7 og 6 kilometer, mens Ciikojohka er lakseførende i 11 kilometer overfor den fiskerike innsjøen Máskejávri. I perioden 2006-2017 ble det fanget mellom 300 og 780 laks i året, og tilsvarende mellom 1 og 2,3 tonn. Fisket forvaltes av Tanavassdragets fiskeforvaltning, og tilreisende fiskere kan kjøpe døgnkort som gjelder for hele Masjokvassdraget.[5]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ NVE Atlas oppgir 65,3 km og regner Masjokelva fra et tjern ved Njukčagáisá. Dette er imidlertid ikke elvas fjerneste kilde, som er ved Lođejohkas kilder ved Divgoaivi, rundt 5 kilometer lengre vest.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 20. oktober 2018
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Sidenedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 20. oktober 2018
  3. ^ «Masjokelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 20. oktober 2018. 
  4. ^ «234/1 Tana (Deatnu)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 13. oktober 2021. 
  5. ^ «Máskejohka/Masjok». tanafisk.no. Tanavassdragets fiskeforvaltning. Arkivert fra originalen 20. desember 2018. Besøkt 20. desember 2018.