Mashrek
Mashrek (arabisk: مشرق), også skrevet Mashreq og Mashriq er den østlige delen av den arabiske verden. Dette omfatter blant andre landene Libanon, Palestina, Jordan Syria, og Egypt.[1][2][3] Området, sammen med følgebegrepet Maghreb – som betegner områdene vest for Nilen – utgjør mesteparten av den arabiske verden, og huser ca. 1,7% av verdens befolkning.[4][5][6][7][8][9]
Mashrek-området huser flere pilegrimssteder, og noen muslimer anser stedet som et sted med stor religiøs legitimitet.[10] Mashrek-lærdom blir også høyt ansett av lærde fra Mahgreb.[11]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Navnet kommer av det arabiske verbet «sharaqa» (شرق), som betyr «å skinne», «opplyse», eller «stråle», samt «å stå opp». Navnet refererer til retningen solen står opp fra, nemlig øst, og kan oversettes til «soloppgangens land».[12][13]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «European Neighbourhood Policy in the Mashreq Countries: Enhancing Prospects for Reform». Arkivert fra originalen . Besøkt 15. april 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 22. juni 2015.
- ^ Introduction to Migration and the Mashreq Arkivert 3. februar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Migranter fra Maghreb- og Mashreq-land Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Official estimate of the Population of Egypt Arkivert 25. mai 2013 hos Wayback Machine.
- ^ FN-estimat for Libanon
- ^ «New Page 1». Arkivert fra originalen 17. januar 2012. Besøkt 15. april 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. januar 2012. Besøkt 22. juni 2015.
- ^ Offisielt estimat for Palestinas befolkning
- ^ FN-estimat for Syria
- ^ «Iraq». Besøkt 15. april 2015.
- ^ El Mansour, Mohamed (2013). «Maghribis in the Mashriq». I Julia Clancy-Smith. North Africa, Islam and the Mediterranean World. Routledge. s. 98. ISBN 978-1-135-31206-0. «The Mashriq always represented for the Maghribis a source of religious legitimacy. It was the land of divine revelation.»
- ^ El Mansour, Mohamed (2013). «Maghribis in the Mashriq». I Julia Clancy-Smith. North Africa, Islam and the Mediterranean World. Routledge. s. 84. ISBN 978-1-135-31206-0. «[...] the respect Maghribis had for the religious authorities of the Arab East. In reality one of the basic motivations that drove Maghribi scholars eastward was their eagerness to meet these authorities and benefit from their knowledge.»
- ^ Alvarez, Lourdes María (2009). Abu Al-Ḥasan Al-Shushtarī. Paulist Press. s. 157. ISBN 978-0-8091-0582-3.
- ^ Peek, Philip M.; Yankah, Kwesi (12. desember 2003). African Folklore: An Encyclopedia. Routledge. s. 442. ISBN 978-1-135-94873-3.