Marshall McLuhan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herbert Marshall McLuhan
Herbert Marshall McLuhan
Herbert Marshall McLuhan holder et speil, tatt i 1967
Født 21. juli 1911
Edmonton, Alberta, Canada
Død 31. desember 1980
Toronto, Ontario, Canada
Ektefelle Corinne Lewis (1912–2008)
Yrke Lærer
Nasjonalitet Canadisk
Alma mater University of Cambridge

Herbert Marshall McLuhan (født 21. juli 1911, død 31. desember 1980) var canadisk professor i engelsk litteratur og medieteoretiker. Han er mest kjent for sine bøker og uttalelser om medier, som «the global village» og «the medium is the message». McLuhans arbeid sees som en av hjørnesteinene innen studiet av medieteori, i tillegg til å ha praktisk anvendelse i fjernsyns- og reklameindustrien.

McLuhans innflytelse innen området nådde en topp på 1960-tallet for så å falme noe på 1970-tallet. Med fremveksten av World Wide Web på 1990-tallet vokste igjen interessen for Marshall McLuhans arbeider og perspektiver.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Marshall McLuhan ble født i Edmonton, Alberta, foreldrene var Elsie Naomi (pikenavn Hall) og Herbert Ernest McLuhan. Fornavnet Marshall var vanlig i familien. Begge foreldrene var født i Canada. Moren var lærer på en baptistskole, hun ble senere skuespiller. Faren var metodist og drev eiendommer i Edmonton. Ved utbruddet av første verdenskrig gikk forretningen dårlig og faren meldte seg til den canadiske hæren. Etter et års tjeneste fikk han alvorlig influensa og ble i Canada. Etter farens avskjed fra hæren i 1915 flyttet familien til Winnipeg, Manitoba hvor Marshall vokste opp og gikk på skole. Han gikk først på Kelvin Technical School for deretter å studere ved University of Manitoba i 1928.

I Manitoba utforsket McLuhan sitt motstridende forhold til religion og vendte seg til litteraturen, senere karakteriserte han dette stadiet som agnostisisme. Etter et år med tekniske fag tok McLuhan en BA i 1933 og en MA i 1934 fra University of Manitoba. Han hadde lenge hatt et ønske om å studere videre i England og etter å ha søkt og blitt avvist ved University of Oxford ble han tatt opp ved University of Cambridge.

Selv om McLuhan hadde BA og MA fra University of Manitoba godskrev Cambridge kun ett år, han begynte ved Trinity Hall, Cambridge høsten 1934, studerte under I. A. Richards og F. R. Leavis og var influert av nykritikken innenfor litteraturteori.

I ettertid krediterte McLuhan fakultetet for å ha gitt hans arbeide retning ved dets vektlegging på trening av sanseinntrykk og ideer som Richards begrep om «feedforward». Studiene dannet en viktig forløper til hans ideer om teknologisk form. Marshall McLuhan avla BA ved Cambridge i 1936 og forsatte studiene. Han reiste tilbake til Canada men fant ikke passende arbeide og var i undervisningsåret 1936-1937 undervisningsassistent ved University of Wisconsin–Madison.

Mens han studerte trivium tok McLuhan de første steg mot katolisismen, basert på hans lesing av G.K. Chesterton. I 1935 skrev han til sin mor: «Om jeg ikke hadde kommet over Chesterton så ville jeg vært agnostiker i mange år.» I mast 1937 fullførte McLukan en langsom og fullstendig konvertering til katolisismen og ble da formelt opptatt i den romersk katolske kirken. Faren aksepterte valget, mens hans mor mente beslutningen ville skade hans karriere og utrøstelig.

McLuhan var en hengiven troende gjennom hele livet, men hans religion var et privat anliggende, bortsett fra at han resten av sin karriere underviste ved katolske institusjoner. Fra 1937 til 1944 underviste han i engelsk ved Saint Louis University, bortsett fra et avbrudd fra 1939 til 1940, hvor han returnerte til Cambridge. Ved Saint Louis underviste han og ble venner med Walter J. Ong (1912–2003), som senere kom til å skrive sin doktorgradsavhandling om et emne McLuhan hadde introdusert han til.

I St. Louis møtte Marshall McLuhan Corinne Lewis (1912–2008), fra Fort Worth, Texas og giftet seg med henne. Paret tilbrakte årene 1939-1940 i Cambridge hvor McLuhan fullførte sin MA og begynte arbeidet med sin doktoravhandling om Thomas Nashe. Ved utbruddet av andre verdenskrig fikk McLuhan tillatelse til å fullføre sin doktorgradsavhandling fra USA, uten å returnere til Cambridge for det sedvanlige muntlige eksaminasjon. I 1940 returnerte McLuhan til Saint Louis University hvor han fortsatte å undervise og etablerte familie. Han mottok sin doktorgrad i desember 1943. Fra 1944 til 1946 underviste McLuhan ved Assumption College i Windsor, Ontario. I 1946 flyttet familien til Toronto hvor McLuhan begynte ved St. Michael's College, et katolsk college ved University of Toronto. Hugh Kenner var en av hans studenter og Harold Innis var en kollega som hadde stor innflytelse på McLuhans arbeider.

På begynnelsen av 1950-tallet begynte McLuhan sine kommunikasjon og kulturseminarer, finansiert av Ford-stiftelsen. Etterhvert som hans omdømme økte mottok han et økende antall tilbud fra andre universiteter og for å beholde han opprettet universitetet Centre for Culture and Technology i 1963. McLuhan publiserte sitt første større verk i denne perioden, The Mechanical Bride (1951) var en stude av reklamens påvirkning på samfunnet og kulturen. Sammen med Edmund Carpenter utgav han også publikasjonen Explorations gjennom 1950-tallet. Sammen med Harold Innis, Eric A. Havelock og Northrop Frye har McLuhan og Carpenter blitt omtalt som Toronto-skolen innen kommunikasjonsteori. McLuhan fortsatte ved University of Toronto ut 1979 og brukte mye av tiden der som leder av Centre for Culture and Technology.

McLuhan ble utnevnt til Albert Schweitzer Chair in Humanities ved Fordham University i Bronx, New York, for ett år, i 1967-1968. Mens han var ved Fordham fikk McLuhan konstatert kreftsvulst på hjernen, men den ble behandlet og han kom seg. McLuhan returnerte til Toronto hvor han resten av livet underviste ved University of Toronto og bodde i Wychwood Park. I 1970 ble McLuhan utnevnt til Companion av Order of Canada. I 1975 underviste McLuhan ved University of Dallas og han ble utnevnt til McDermott Chair.

Marshall og Corinne McLuhan hadde seks barn: Eric, tvillingene Mary og Teresa, Stephanie, Elizabeth og Michael. Kostnadene ved en stor familie drev etterhvert McLuhan til arbeide for reklamebransjen og han tok stadig konsulentoppdrag og holdt foredrag for store firma, blant de IBM og AT&T. I september 1979 var han utsatt for et slag og det påvirket han evne til å snakke. McLuhan kom seg aldri helt etter slaget og døde 31. desember 1980.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • The Mechanical Bride: Folklore of Industrial Man, The Vanguard Press, NY, 1951, ny utgave ved Gingko Press, 2002, ISBN 1-58423-050-9
  • The Gutenberg Galaxy: The Making of Typographic Man University of Toronto Press, 1962, ny utgave ved Routledge & Kegan Paul, ISBN 0-7100-1818-5
  • Understanding Media: The Extensions of Man, McGraw Hill, NY, 1964, ny utgave ved MIT Press, 1994, med introduksjon av Lewis H. Lapham; ny utgave ved Gingko Press, 2003, ISBN 1-58423-073-8
  • The Medium is the Massage: An Inventory of Effects, Random House, 1967, ny utgave ved Gingko Press, 2001, ISBN 1-58423-070-3
  • War and Peace in the Global Village, Bantam, NY, 1968, ny utgave ved Gingko Press, 2001, ISBN 1-58423-074-6
  • From Cliché to Archetype, Viking, NY, 1970, ISBN 0-670-33093-0

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gordon, W. Terrence. Marshall McLuhan: Escape into Understanding: A Biography Basic Books, 1997, ISBN 0-465-00549-7
  • Marchand, Philip. Marshall McLuhan: The Medium and the Messenger, Random House, 1989, Vintage, 1990, The MIT Press; Revised edition, 1998. ISBN 0-262-63186-5
  • Molinaro, Matie; Corinne McLuhan; and William Toye, Letters of Marshall McLuhan, Toronto: Oxford University Press, 1987, ISBN 0-19-540594-3
  • Benedetti, Paul and Nancy DeHart. Forward Through the Rearview Mirror: Reflections on and by Marshall McLuhan Boston:The MIT Press, 1997.
  • Coupland, Douglas. Extraordinary Canadians: Marshall McLuhan, Penguin Canada, 2009
  • Theall, Donald F. The Virtual Marshall McLuhan, McGill-Queen's University Press, 2001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]