Maria Zambaco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Beguiling of Merlin symbolisere tosidig både Maria Zabaco og kunstneren selv foruten bildets myteologiske tema.
Angel, 1881, er et senere bilde av Burne-Jones, men ansiktstrekkene representerer det kvinneideal som kunstneren søkte, blant annet hos Maria Zambaco.

Maria Zambaco (født Maria Theresa Kassavetti/Cassavetti 29. april 1843 i London, død 14. juli 1914 i Paris) var en rik gresk arving som er kjent for å ha vært modell og elskerinne for den engelske maleren Edward Burne-Jones (1833–1898).

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Maria var kusine av Maria Spartali Stillman, som også hadde vært modell for Burne-Jones. De to kusinene hadde begge den bleke og mystiske kvinnelige skjønnhet som pre-rafaelittene søkte.[1]

Maria kom fra en betydningsfull og rik gresk familie som hadde flyktet fra Hellas for å unnslippe den tyrkiske-muslimske forfølgelsen. Hun skremte sin første beundrer George du Maurier og giftet seg i stedet med en ordinær lege, dr. Zambaco og levde med ham i Paris. Ekteskapet var mislykket, og hun forlot ham med deres to barn for bosatte seg hos sin mor Euphrosyne Cassavetti i London, hvor hun ønsket å bli en skulptør.

Hun møtte Edward Burne-Jones første gang i 1866 da hennes mor bestilte et portrett av henne hos kunstneren. Maria var en kusine av Lucas Ionides, en annen gresk emigrant, som Burne-Jones hadde malt Hymenaeus (1868) for. En gang etter deres første møte begynte de et heftig og lidenskapelig forhold til tross for at Burne-Jones var lykkelig gift med sin hustru Georgiana MacDonald som han hadde giftet seg med i 1860. Burne-Jones’ biografer har hintet om at gjennom tiårene hadde han flere forhold til unge sjelfulle kvinner som inspirasjon for sin egen kunstneriske kreativitet.

Forholdet mellom Zambaco og Burne-Jones varte fram til 1871 eller 1872 og hennes ansikt finnes på en rekke av hans bilder: Cupid Finding Psyche (1866), Portrait of Maria Zambaco (1870), Mirror of Venus (1870) og Phyllis and Demophoön (1870) hvor Demophoön antagelig representerer Burne-Jones selv som sliter med å fri seg fra sin elskerinne.

Det er mulig at paret levde sammen i Paris i noen måneder til Burne-Jones endte forholdet ettersom han følte skyldig, men hun var fortsatt i hans bevissthet og hennes ansikt går igjen som fristerinne i hans store maleri The Beguiling of Merlin (1872–1877).

I løpet av 1870-tallet stilte Burne-Jones ikke ut, etter en rekke fiendtlige angrep i kunstpressen. Etter det lidenskapelige, men håpløse forholdet til sin modell Maria Zambaco måtte han utstå en skandale da hun forsøkte å begå selvmord i all offentlighet. Høy på laudanum forsøkte Maria Zambaco å få sin elsker med på en felles selvmordspakt ved bredden av kanalen Regent's Canal. Da den forskrekkede Burne-Jones avviste forslaget truet Zambaco med å kaste seg i vannet på egen hånd. Naboene, blant annet ekteparet Robert og Elizabeth Browning tilkalte politiet mens Burne-Jones skal ha besvimt.

Maria Zambaco aksepterte etterhvert at Burne-Jones ikke ville noen gang forlate sin hustru. Det er indikasjoner på at forholdet likevel fortsatte til og fra en stund videre. Burne-Jones innledet også et forhold til May Gaskell i 1892 da han var 59 år gammel, selv om forholdet ikke var seksuelt og hun heller ikke – i motsetning til Maria Zambaco – poserte for hans malerier. Helsen hans forverret seg fra 1896 og han døde to år senere.

Maria Zambaco levde fram til hun døde i Paris i 1914, men hun er gravlagt på West Norwood Cemetery i den gresk-ortodokse seksjonen, i London.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Maria Spartali Stillman hadde studert under Ford Madox Brown, og posert for Dante Gabriel Rossetti og Burne-Jones.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fitzgerald, Penelope: Edward Burne-Jones, London, 1975.
  • Wildman, Stephen, John Christian: Edward Burne-Jones 1833-1898, Un maître anglais de l'imaginaire, Réunion des Musées Nationeaux, Paris, 1999