Maria Montessori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maria Montessori

Maria Montessori (født 31. august 1870, død 6. mai 1952) var Italias første kvinnelige lege. Hun utførte vitenskapelig arbeid innen flere felt: psykiatri, pedagogikk og antropologi.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Foreldrene hennes ønsket at hun skulle utdanne seg til lærer, men Montessori ville ikke akseptere en tradisjonell kvinnerolle. Hun begynte i stedet å studere matematikk og teknikk, før hun fikk interesse for biologi og medisin. Hun tok medisineksamen i 1894. Sin første ansettelse som lege fikk hun ved universitetets psykiatriske klinikk, og der kom hun for første gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Hun ble overbevist om at disse barna kunne lære mye bare de fikk tilrettelagt undervisning.

Da Montessori ikke lenge etter ble leder for en statlig undervisningsanstalt for psykisk utviklingshemmede, fikk hun en ny mulighet til å prøve ut ideene sine. Hun fant ut at barna kunne lære seg mye som i utgangspunktet virket umulig.

«Jeg har lykkes i lære et flertall av de utviklingshemmede barna fra mentalsykehuset å lese og skrive så bra, at jeg lot dem delta i opptaksprøvene til en skole for normalt utviklede barn, og de klarte prøven … Mens alle beundret fremskrittene deres, lette jeg etter årsaken til at de vanlige skolers lykkelige, friske barn kunne bli holdt på et så lavt nivå at de i intelligenstestene kunne sidestilles med mine tilbakestående elever.» (Maria Montessori, Montessorimetoden 1909)

I 1898 fødte hun sønnen Mario Montessori Sr. utenfor ekteskap og plasserte ham hos en familie på den Italienske landsbygda.

Da hun noen år senere, etter studier i blant annet psykologi, overtok ledelsen for et daghjem i Romas slumkvarter, testet hun sine teorier på normalt begavede barn. Det var her hun fikk ideer og oppdaget viktige og ukjente fakta om barns adferd.

Montessori-skoler[rediger | rediger kilde]

Montessori åpnet en rekke skoler hvor metodene hennes ble anvendt. Hun reiste rundt for å utdanne lærere og for å grunnlegge atter nye skoler. Ryktene om undervisningsmetoden spredte seg raskt og den ble populær i flere europeiske land, særlig Nederland og Storbritannia. I 1939 ble hun invitert av Teosofisk Samfunn til India. Dette skjedde mens fascistene hadde makten i Italia, og Maria Montessori benyttet anledningen og rømte fra landet og flyttet til India sammen med sønnen Mario Montessori Sr. Der bodde hun helt til 1947.

Dette er grunnen til at det er India som er det landet med flest montessoriskoler i verden. Der jobbet hun sine siste år med å utdanne lærere som i hennes ånd skulle utvikle metodene hennes videre – og det var tydeligvis en suksess.

Hennes interesse for undervisning for fred førte til at hun tre ganger ble nominert til Nobels fredspris.

Etter Maria Montessoris død har interessen for metodene hennes fortsatt å spre seg, og i dag finnes det en rekke skoler og barnehager basert på hennes prinsipper i mange land i verden. Hennes tanker er grunnlaget for Montessoriskolene (inkl. Montessoribarnehager).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]