Manilagallionen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart som sammenligner de spanske handelsveier fra Asia (hvit) med de portugisiske (blått). De spanske slapp å runde Afrika, men hadde ulempen med en lengre, skjønt sikrere, landforbindelse mellom Acapulco og Veracruz.
Gallionen Andalucia er en moderne kopi av en Manilagallion.
Andrés de Urdaneta
Verdens viktigste havstrømsvirvelområder
Manilagallionen Nuestra Señora de Cabagonda ble erobret med sin verdifulle last av det britiske orlogsfartøyet Centurion i 1741.

Manilagallionen (spansk: Galeón de Manila, tagalog: Kalakalang Galyon ng Maynila at Acapulco) var den spanske kolonialmaktens sjøforbindelse mellom Filippinene og Ny-Spania. Oppdagelsen og erobringen av Filippinene og den følgende oppdagelse av havstrømmene og passatvindene som gav den beste sjøveien fra Filippinene til Mexico skapte en forbindelse mellom Spania og Asia.[1]

Det var den spanske katolske misjonæren og sjøkapteinen pater Andrés de Urdaneta som oppdaget de gunstige strømmene/vindene som gjorde handelsveien mulig. Med denne ruten var det for første gang i historien virkelig skape et globalt handelsnettverk.

Seilasene foregikk, med endel unntak, årlig i perioden fra 1565 til 1815.

Lasten[rediger | rediger kilde]

Manilagallionens lønnsomhet hvilte på den høye sølvprisen i Asia og den gode tilgangen på sølv i Mexico. Dette tillot spanjolene å kjøpe asiatiske luksusvarer billig og omsette dem i Europa med minst 300 % gevinst.[1] Fra Asia førte Manilagallionen silke, bomull, elfenbein, tepper, tøyer, krydder, lakkerte trevarer og annet som kom fra Kina, India, Java, Ceylon og Persia. Den tok også med offisiell og privat korrespondanse samt passasjerer; kjøpmenn, militære og misjonærer. Fra Acapulco tok man med sølv eller sølvmynt som betalingsmiddel for handelsvarene og for å dekke utgiftene for den spanske kolonialadministrasjonen, misjonen og krigsmakten på Filippinene.[2]

Av særlig stor verdi var handelen med Mingdynastiets Kina (og senere Qingdynastiet). Sjøhandelen mellom Manila og Fujian ble meget livlig.

De årlige seilaser[rediger | rediger kilde]

Gallionen forlot Manila (gjerne etter et siste anløp i Cavite) i juli eller senest i august, ellers måtte ferden utsettes et år på grunn av de da rådende vindforholdene. Returen skjedde etter fem eller seks måneder og gallionen kom derfor tilbake til Manila i desember eller januar.[1]

Spanjolene oppdaget mange av øyene i det nordlige og sentrale Stillehavet under disse seilasene. Det foreligger skildringer som kunne tyde på at spanjolene under en seilas oppdaget Hawaii, men ettersom de ikke fulgte opp oppdagelsen på noen måter, er det ingen grunn til å tro at de la noen vekt på denne oppdagelsen.

Fra Acapulco dro man videre til lands via Mexico City til Veracruz, der videre forbindelse til Spania skjedde med sølvflåten.[3]

Fartøyene[rediger | rediger kilde]

Manilagallionen var en gallion fra 500 til 1 500 tonns drektighet som seilte sjøveien ManilaAcapulco med en verdifull last taksert til oppimot 2 ½ millioner pesos. Fartøyene var vanligvis bygget i Bagatao på Filippinene eller i Autlán i den nåværende delstaten Jalisco i Mexico.[1]

Den første seilasen ble gjennomført i 1565 og den siste i 1815, med ruten offisielt bragt til opphør i 1821. Det siste året var det Mexicos løsrivelse som gjorde handelsveien uaktuell. Senere, både i og med dampskipene og så etter åpningen av Suezkanalen ble den ytterligere uinteressant.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d El Galeón de Manila2012-04-23.
  2. ^ LOS NAVIOS DE LA CARRERA DE FILIPINAS EN EL SIGLO XVIII 2012-04-23.
  3. ^ La Flota de Indias2012-04-23.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Galleon – bilder, video eller lyd