Manawydan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Manawydan var opprinnelig en sjø- og elvegud i keltisk mytologi, men i Wales er det ikke bevart skriftlig materiale som vitner om at waliserne dyrket ham som det. Isteden er han framstilt som en vis trollmann. Her fra det walisiske landskapet Migneint, sett sørøst.

Manawydan fab Llŷr er en figur i walisisk mytologi, sønn av Llŷr og bror av Brân den velsignende og Brânwen. Hans navn er beslektet med den irsk-manske sjøguden Manannán mac Lir, og har sannsynligvis begge sin opprinnelse hos den samme urkeltiske guddommen. I motsetningen til Manannán er det ikke blitt bevart noe materiale som knytter Manawydan til sjøen og havet på noe vis, unntatt for hans farsnavn (llŷr er det walisiske ordet for sjø).

Manawydans religiøse betydning i Wales er ikke bevart, og isteden gjengis ham mer som en underholdende eventyrfigur enn som en mytologisk figur i senere fortellinger som er nedskrevet i middelalderen. Av disse er den viktigste hvor Manawydans eventyr fortelles prosasamlingen Mabinogion. Det er en samling av fire fortellinger som egentlig framstår som et enhetlig verk, og de fire fortellingene som grener av denne. Manawydan er en vesentlig figur i to av dem, Andre og Tredje, og i sistnevnte er han så vesentlig for handling at den er oppkalt etter ham. Han framstilles som en fredelig og lærd trollmann.

Andre gren av Mabinogi[rediger | rediger kilde]

Manawydan er en betydningsfull figur i Den andre gren av Mabinogi i Mabinogion, «Mabinogi av Brânwen, datter av Llŷr». I denne fortellingen tjener Manawydan som rådgiver for sin bror Brân den velsignede, konge av Britannia. Han sitter ved siden av Brân ved gildet som feirer bryllupet til deres søster Brânwen når hun skal bli gift med Matholwch, konge av Irland, en hendelse ment for å sikre en allianse. Når deres halvbror Efnisien, sint da han ikke ble rådført, skamferer Matholwchs hester sender Brân sin bror Manawydan for å tilby vederlag. Senere når ordene når tilbake til Britannia at Matholwch har mishandlet Brânwen, blir Manawydan med på Brâns redningsaksjon.[1]

I den påfølgende krigen er Manawydan en av kun syv men som overlever. Den dødelig sårete Brân ber Manawydan og de andre om å kappe av ham hodet og ta det med tilbake til Britannia; det vil fortsette å leve, snakke og holde dem med selskap. De kommer til et enestående slott på øya Gwales, hvor de deltar i et stor gilde og glemmer sine sorger. Manawydan erkjenner at å åpne en dør i slottet som er «snudd mot Cornwall» vil bryte fortryllelsen, men en dag blir en i hans følge, Heilyn, sønn av Gwyn, for nysgjerrig og åpner døra, og alle deres sorger kommer tilbake. Følget tar Brâns hode til De hvite fjellene, etter sigende Det hvite tårnet i London og gravlegger det der.[2] Graven skal være en talisman som skal hindre utenlandsk invasjon.

Tredje gren av Mabinogi[rediger | rediger kilde]

Manawydan spiller en større rolle i Tredje gren av Mabinogi. I denne fortellingen blir han invitert av en av de andre i sitt følge som overlevde krigen nevnt over. Pryderi inviterer Manawydan til å leve sammen med ham Dyfed, og gifte seg med hans mor Rhiannon. Kort tid etter fører en trolldom til at alle folkene og alle husdyrene i Dyfed forsvinner. Tilbake er kun Rhiannon, Pryderi og hans hustru Cigfa, og Manawydan. De lever av jakt i en tid før de reiser til England for å leve som håndverkere, men da de er dyktigere enn alle andre, blir de andre håndverkerne sjalu og planlegger å drepe dem. De drar da tilbake til Dyfed.

En dag mens Manawydan og Pryderi er ute og jakter er de en hvit bjørn som de forfølger. Den går inn i et mystisk tårn. Pryderi følger etter og kommer ikke tilbake. Når Rhiannon hører om dette går hun inn i tårnet og finner Pryderi slått stiv og målløs til en gyllen bolle midt på gulvet. Hun rører ved bollen og også hun blir ubevegelig. Deretter forsvinner tårnet.

Manawydan og Cigfa ble igjen tvunget til å leve i England, og ble atter fordrevet av sjalu rivaler. Denne gangen brakte Manawydan med seg hvete og sådde tre tufter, men da de ble modne for høsting, oppdaget han at de første to var fjernet i løpet av natten. Han voktet den tredje og oppdaget da at tallrike mus stjal kornet. Han grep en av dem som synes feit og sløv, og den neste dagen ville han henge musen for tyveri. Tre fremmede kommer på døra og tilbyr løsepenger for musen, men Manawydan avslår og får således tvunget den ene av de tre fremmede, som var en biskop, til å fjerne forbannelsen over Dyfed og sette Pryderi og Rhiannon fri.

Alle de tre fremmede viste seg å være Llwyd ap Cil Coed i forkledning, den samme somme hadde forhekset den gylne bollen. Llwyd fortalte Manawydan at han var en venn av Gwawl (fra Første gren) og hadde forhekset Dyfed og tatt Rhiannon og Pryderi til fange som hevn for en fornærmelse gjort mot Gwawl av Pwyll (Pryderis far og Rhiannons første ektemann). Musen viste seg å være hustru av Llwyd som hadde dratt av sted med andre kvinner ved Llwyds hoff, forkledd som mus, for å stjele korn. Hun var gravid og det var derfor hun var større og mer langsom enn de andre.

Andre opptredener[rediger | rediger kilde]

Manawydan er også nevnt i diktet kjent som «Pa gur yv y porthaur» («Hvilken mann er dørvokteren?») hvor han er navngitt som en av krigerne i kong Arthurs følge.[3] Diktet priser ham for å gi gode råd og for å splintre skjoldene ved et sted kalt Tryfrwyd. Senere i diktet er dette slaget assosiert med cinbin eller hundhoder og en figur kjent som Garwlwyd (barsk-grå).[4] Tryfrwyd dukker opp i slaget ved Tribuit i Historia Brittonum og andre senere verker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Mabinogi of Branwen. Fra mabinogi.net.
  2. ^ Byggingen av det sentrale borgtårnet i London ble begynt i 1078 på ordre av Vilhelm Erobreren.
  3. ^ Green, s. 84-85.
  4. ^ Garwlwyd er sannsynligvis identisk til den varulv-lignende figuren Gwrgi Garwlwyd i de Walisiske triader; se Bromwich, ss. 73–74, 385.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bromwich, Rachel (2006): Trioedd Ynys Prydein: The Triads of the Island of Britain. University Of Wales Press. ISBN 0-7083-1386-8.
  • Green, Thomas (2007): Concepts of Arthur. Stroud, Gloucestershire: Tempus. ISBN 978-0-7524-4461-1.