Det hvite tårnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det hvite tårnet sett fra sørvest som viser den opprinnelige inngangen, skjønt endret på innsiden, i første etasje.
Det hvite tårnet sett fra sørvestlige hjørnet.
Det hvite tårnet avbildet i et manuskript med dikt av Charles de Valois, hertug av Orléans (1391–1465) og som minnet hans fengsling der (British Library).

Koordinater: 51°30′29,15″N 0°4′33,52″V Det hvite tårnet (engelsk The White Tower) er det sentrale tårnet i Londons festning Tower of London.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Byggingen av det sentrale borgtårnet ble begynt i 1078 på ordre av Vilhelm Erobreren. Det skulle bli reist på innsiden av Londons bymurer i sørøstvinkelen vendt mot elven Thames.[1] Dette var like mye for å beskytte normannerne mot byborgerne som byborgerne av London mot angrep utenfra. Vilhelm krevde at tårnet skulle bli bygd av stein fra Caen, såkalt caenstein eller Pierre de Caen, en lys kremgulstein som han hadde fått spesielt importert fra Frankrike. Han utpekte Gundulf, biskop av Rochester, som arkitekt. Tårnet ble ferdiggjort en gang rundt 1087 av Vilhelms sønner og etterfølgere, Vilhelm Rufus og Henrik I av England.

1100-tallet beskyttet Rikard Løvehjerte Det hvite tårnet med en borgmur og fikk gravd en vollgrav rundt som ble fylt med vann fra elven ved. Denne borggraven var ikke vellykket før Henrik III1200-tallet fikk benyttet en nederlandsk byggeteknikk for vollgraver. Henrik III fikk dessuten ommøblere kapellet og fikk eksteriøret hvitvasket i 1240, noe som ga tårnet sitt beskrivende navn.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Det hvite tårnet er en massiv konstruksjon. Det er 27,4 meter høyt og 35,9 meter ganger 32,6 meter på tvers. Murene varierer fra rundt 4,5 meter i tykkelse ved fundamentet til bortimot 3,4 meter i de øvre delene. Over brystvernet stiger fire mindre tårn; tre av dem er firkantet, men det ene i nordøst er rundt. Dette runde tårnet inneholdt det første kongelige observatoriet. De fire værhanene på tårnene er datert til 1669. Ved den sørøstlige hjørnet er det et halvsirkelformet utstikk som huser St. Johannes' kapell, kapellet for sankt Johannes Døperen.

Dens murer er i dag hjem for framvisningen av de kongelige våpen, inkludert de originale rustninger som ble båret av kong Henrik VIII og Karl I foruten en rekonstruert framvisning av en stor våpensamling som tidligere var huset i Grand Storehouse. Utstillingen som kalles for De spanske våpen (Spanish Armoury) inneholder Tower of Londons historiske torturinstrumenter, blant annet den beryktede «blokken og øksen».

Historiske hendelser[rediger | rediger kilde]

Ranulf Flambard, biskop av Durham, er den første dokumenterte fangen som satt Tower of London. Han ble fengslet i Det hvite tårnet etter ordre fra kong Henrik I i 1100. Biskopen greide å rømme i 1101 og flyktet til Normandie. Han benyttet et reip som var blitt smuglet inn til ham i en vinmugge.

Gruffydd ap Llywelyn Fawr, den illegitime sønnen av den walisiske herskeren Llywelyn den store, døde da han forsøkte å rømme fra Det hvite tårnet i 1233. Etter sigende skal han å ha forsøkt å bruke et improvisert reip laget av lakener og klær for å fire seg ned fra sitt vindu, men at han var for tung for tauet, og han ble drept av fallet. Han lik ble oppdaget av vaktene, Yeoman Warders, den neste morgen. Fallet hadde vært på rundt 27 meter. Vinduet som han forsøkte å rømme fra er på sørsiden av Det hvite tårnet i øverste etasje. Det ble murt igjen etter fluktforsøket og kan fortsatt bli sett i dag.

Et kongelig råd okkuperte den midterste etasjen. I dette rådet ble Rikard II i 1399 tvunget til signere fra seg tronen til Henrik IV og i 1483 dømte Rikard III William Hastings, 1. baron Hastings, til døden.

Det var mistanker om at prinsene i tårnet ble myrdet i Det hvite tårnet framfor i det legendariske Bloody Tower, men som det meste som angår denne beryktede hendelsen er bevisene uklare. Det er aldri blitt slått fast med sikkerhet om de to likrestene som ble funnet under en trappeoppgang faktisk var de to prinsene.

I 1974 inntraff det en bombeeksplosjon i Det hvite tårnets morterrom. I eksplosjonen ble en person ble drept og 41 skadet da dette utstillingsrommet var fylt med turister da det skjedde. Ingen har tatt på seg ansvaret for eksplosjonen, skjønt politiets etterforskning har gitt mistanker om at IRA sto bak.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tinniswood, Adrian: A History of British Architecture: Buildings of the Middle Ages, side 2, 2001, BBCs nettside: BBC-Arch.
  2. ^ BBC: 1974: Bomb blast at the Tower of London

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]