Paul Reynaud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Reynaud
FødtJean Paul Reynaud
15. okt. 1878[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Barcelonnette[5]
Død21. sep. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Neuilly-sur-Seine
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, journalist, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Frankrikes statsminister (1940–1940)
  • parlamentsmedlem i Frankrike
  • generalrådsmedlem
  • utenriksminister (1940–1940)
  • Frankrikes justisminister (1938–1938)
  • økonomi-, finans- og industriminister (1948–1948)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1949–1959) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
École des hautes études commerciales de Paris
EktefelleJeanne Henri-Robert (19121949)
Partner(e)Hélène de Portes
BarnÉvelyne Reynaud
Paul-Serge Reynaud[6]
PartiAlliance démocratique
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
UtmerkelserRidder av Æreslegionen

Paul Reynaud (1878–1966) var en fransk politiker og advokat. Reynaud var sterk tilhenger av økonomisk liberalisme og motstander av det fremvoksende nazistiske Tyskland. Reynaud var statsminister i Frankrike i mai 1940 da landet ble invadert av Tyskland.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Reynaud var deputert 1919-1924 og 1928-1940, medlem av nasjonalforsamlingen 1946-1962 og minister ved flere anledninger, blant annet regjeringssjef mellom 21. mars og den 16. juni 1940, og før det finansminister 1938-1940.

Reynaud fordømte ettergivelsespolitikken før andre verdenskrig og var i 1940 motstander av å kapitulere for tyskerne, og gikk inn for fortsatt kamp fra de franske koloniene i Nord-Afrika.[7]

Det var hans vegring mot å undertegne en kapitulasjon som førte til at han ble erstattet av den samarbeidsvillige Philippe Pétain.[8] Han satt fengslet 1940-1945.

Etter krigen bekjempet han Charles de Gaulles Europapolitikk og arbeidet for et vidtgående vesteuropeisk samarbeide.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Reynaud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001292, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 52643[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рейно Поль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Greve, Tim (26. februar 2020). «Paul Reynaud». Store norske leksikon. Besøkt 29. juli 2021. 
  8. ^ «Paul Reynaud | premier of France». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 29. juli 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stefan Grüner: Paul Reynaud (1878–1966). Biographische Studien zum Liberalismus in Frankreich (= Quellen und Darstellungen zur Zeitgeschichte. Bd. 48). Oldenbourg, München 2001, ISBN 3-486-56523-0 (Zugleich: Regensburg, Universität, Dissertation, 1997).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Edouard Daladier 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Philippe Pétain