Maeatae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over nordlige romerske Britannia og landene mellom Hadrians mur og Den antoninske mur. Maeatae levde mellom disse to murene.

Maeatae var et latinsk navn en forhistorisk stamme som levde mellom Hadrians mur og Den antoninske mur, eller muligens på begge sider av Hadrians mur i romersk Britannia. De historiske kilder er vage i henhold til hvilke grenseland de bodde i. Maeatae kan også ha vært navnet på en sammenslutning av flere stammer, eller en sammenslutning av flere stammer som var navngitt etter den mest betydningsfulle stammen, maeataene.

Caledonerne skal ha oppholdt seg lengre nord for maeataene. Således kan både maeataene og caledonerne betraktes som piktere eller forfedre til piktere, de førstnevnte piktere på det skotske lavlandet og de sistnevnte på det skotske høylandet.

Nær toppen av fjellet Dumyat i fjellkjeden Ochil Hills med utsyn over Stirling er det rester av en festning eller bygdeborg, og navnet på fjellet er antatt å være en forvansking av «Dun Maeatae», i betydning «Maeataenes borg».

Kampen mot Roma[rediger | rediger kilde]

Maeataene synes å ha kommet sammen som et resultat av overenskomster og traktater som romerne inngikk med flere stammer som bodde nær grensen av romerne en gang på 180-tallet under guvernør Ulpius Marcellus. Dio Cassius har nedtegnet at stammer fra nord gikk over Hadrians mur og drepte en general, muligens Marcellus’ forgjenger Caerellius Priscus, med hele hans styrke. Lite er ellers kjent om dette angrepet, bortsett fra at Cassius karakteriserer det som «den mest alvorlig krig» under keiser Commodus’ regime og at det ikke ble knust før inntil 184. Da ble minnemynter utstedt og Commodus tok tittelen «Britannicus». Ytterligere mynter ble preget i 185, og sølvmynter i årene 186 og 187 antyder uro og fortsatt krig i de senere årene.

Marcellus hadde flere hærtokt nord for grensen og kan ha forsøkt å gjenerobre Den antoninske mur, men trakk seg til slutt tilbake til Hadrians mur. Festninger nord for muren som Newstead ble forlatt. Marcellus var forhindret av mangelen på kontroll over sine soldater, og det var stadig forsøk på mytteri.

I år 208 ledet den 63 år gamle Septimius Severus en invasjon av Skottland med en stor styrke. Etter å ha konsentrert sine hærstyrker i nærheten av Melrose marsjerte han nordover og nådde muligens Moray Firth. Maeataene og caledonere unngikk direkte kamp med den overlegne hærstyrken, men bedrev geriljakrig. Uten å ha oppnådd noe trakk romerne tilbake til Hadrians mur i 209 for å feire en ny «triumf».

Caracalla ledet romerske tropper på nytt nordover for å drepe alt de kom over, men var enda mindre suksessfulle enn Severus' hærtokt og ble hurtig drevet tilbake. På samme tid ble en sentral festning ved Hadrians mur, Vindolanda, jevnet med jorden. Septimius Severus døde i York i 211 mens han planla en ny invasjon nordover, og tanken på å erobre Skottland var da feilslått.