Adomnán

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adomnán av Iona
munk
Født ca. 627/628
Donegal, Irland
Død 23. september 704
Iona, Skottland
Saligkåret -
Helligkåret Umiddelbart etter sin død
Anerkjent av 11. juli 1898
Festdag 704
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Raphoe, inkludert Donegal
I kunsten i bønn med månen og syv stjerner over seg; også mens han skriver Columbas biografi

Sankt Adomnán av Iona (født ca. 627/628, død 23. september 704) var abbed av Iona i årene 679-704, hagiograf, statsmann og geistlig sakfører (selv om disse betegnelsene ikke ble benyttet i hans tid). Han var forfatter av den mest betydningsfulle biografien om sankt Columba av Iona, og kunngjører av «De uskyldiges lov», lex innocentium, også kalt Cáin Adomnáin, «Adomnáns lov». I Irland er en populær anglifisert utgave av navnet hans sankt Eunan, avledet fra irsk-gæliske Naomh Adhamhnán.

Liv[rediger | rediger kilde]

Adomnán var en etterkommer av Colmán mac Sétna, en fetter av sankt Columba, og en stamfar, via sin sønn Ainmire, til kongene av Cenél Conaill. Han var selv sønn av Rónán mac Tinne med Ronat, en kvinne fra den nordlige grenen av Uí Néill-slekten kjent som Cenél nÉnda. Adomnáns fødested er ikke kjent, men det er antatt at han ble født i det samme området til hans ætt, Cenél Conaill, som lå i dagens grevskap Donegal. Noen av anekdotene om Adomnáns barndom synes å bekrefte at han vokste opp i dette området.

Det er antatt at Adomnán kan ha begynt hans klosterkarriere ved et columbiansk kloster kalt Druim Tuamma, men et hvilket som helst annen columbiansk hus i nordlige Irland eller i Dalriada er også en mulighet, skjønt Durrow er blitt fremmet som den mest sannsynlige muligheten. Han gikk inn i et kloster som var styrt av Columbas grunnleggelse ved Iona antagelig en gang rundt 640. Noen moderne forskere antar at han ikke kunne ha kommet til Iona før etter året 669, det året abbed Failbe tiltrådte og den første abbeden som Adomnán gir noen informasjon om. Imidlertid har forskeren Richard Sharpe argumentert for at han kom til Iona i løpet av embetstiden til abbed Ségéne (død 652). Uansett når og hvor Adomnán fikk sin utdannelse oppnådde han et utdannelsesnivå som var sjelden i den tidlige middelalder i nordlige Europa. Det har blitt foreslått av forskeren Alfred Smyth at Adomnán tilbrakte noen år ved å studere og undervise ved Durrow. Denne antagelsen blir ikke uten videre akseptert som mulighet hos samtlige forskere, men er uansett en mulighet.

Klosteret på Iona.

I 679 ble Adomnán den niende abbeden av Iona etter Columba. Han nøt et vennskap med kong Aldfrith av Northumbria. I 784 hadde Aldfrith oppholdt seg sammen med Adomnán på Iona. I 686, etter at Aldfriths bror kong Ecgfrith av Northumbria døde, etterfulgte Aldfrith som konge, og Adomnán var da i Northumbria etter ønske av kong Fínsnechta Fledach av Brega for å få løslatt seksti gælere som hadde blitt tatt til fange av et northumbriansk hærtokt to år tidligere. Dette klarte Adomnán å oppnå.

I forlengelsen av den ionanske tradisjonen gjorde han flere reiser til England i løpet av sin embetstid, inkludert en det påfølgende året. Det er noen ganger tenkt, i henhold til en nedtegnelse gitt av Beda den ærverdige, at det var i løpet av hans besøk i Northumbria under påvirkning av abbed Ceolfrith av Jarrow, at Adomnán besluttet å akseptere den romersk-katolske kirkes datering av påsken som det noen år tidligere hadde blitt besluttet på kirkemøtet i Whitby, og således brøt med den keltiske kirke. Bede hentyder at dette førte til en splittelse på Iona og hvor Adomnán ble isolert fra sine øvrige klosterbrødre, og at han deretter dro til Irland for å overtale de irske geistlige om å underkaste den romersk-katolske kirke. Bedes informasjon blir betvilt av historikerne til tross for at det synes klart at Adomnán faktisk adopterte den romersk-katolske dateringen av påsken og dessuten argumenterte for dens sak i Irland.

I 697 er antatt at Adomnán kunngjorde Cáin Adomnáin, bokstavelig «Adomnáns lov». Denne ble kunngjort ved en samling av irske, dalriatanske og piktiske adelige ved kirkemøtet i Birr. Cáin Adomnáin var en gruppe lover formgitt blant annet for å garantere tryggheten og fritakelsen fra ulike typer av ikke-kjempende i strid. Av denne grunn er den også kjent som «De uskyldiges lov». Det er det første forsøk av denne humanistiske type som er nedtegnet i Europa og er sådan beskrevet, om enn tvilsomt, som en tidlig utgave av Genèvekonvensjonene og Menneskerettighetserklæringen.

Verker[rediger | rediger kilde]

Adomnán skrev et dikt til kong Bridei. Den piktiske bautasteinen Aberlemno avbilder antagelig slaget ved Dunnichen, piktere til venstre og northumbrianere til høyre, og figuren til hest er antagelig den piktiske kongen Bridei.

Adomnáns mest betydningsfulle verk, og det som har gjort han mest kjent, er Vita Columbae (= Livet til Columba), en helgenbiografi om Ionas grunnlegger, sankt Columba. Teksten er en av de aller viktigste bevarte verker skrevet i Skottland i løpet av tidlig middelalder, og er en vital kilde for vår kunnskap om piktere, foruten at den også gir innsyn i livet på Iona og den tidlige middelalderske gæliske munk.

Imidlertid er Vita Columbae ikke Adomnáns eneste verk. Han skrev også en avhandlingen De Locis Sanctis (De hellige steder), en redegjørelse om viktige kristne helligsteder og senter for pilegrimsreiser. Adomnán fikk mye av sin informasjon fra en frankisk biskop kalt Arculf som personlig hadde besøkt Egypt, Roma, Konstantinopel og Det hellige land, og som etter et forlis på hjemveien kom til Iona. Adomnán mente at dette verket var så viktig at han ga en kopi til den lærde kongen Aldfrith av Northumbria (685-704). Beda brukte et resymé av dette verket i sin egen bok om helligsteder.[1] Også tilskrevet Adomnán er en rekke gæliske dikt, inkludert en feiring av den piktiske kongen Bridei (671-693) og dennes seier over northumbrianerne i slaget ved Dunnichen (685).

De uskyldiges lov[rediger | rediger kilde]

Dette er trolig den mest kjente av Adomnáns forordninger. Et dokument fra 800-tallet slår fast at Irland hadde fire lover: Patricks lov om ikke å drepe prester; Adomnáns lov om ikke å drepe kvinner; Dáires lov om ikke å drepe kveg; og søndagsloven om ikke å synde på helligdagen. Adomnáns lov ble vedtatt på synoden i Birr i 697. Den forklarer at en engel avla Adomnán et besøk en pinseaften, slo ham i siden med en stokk og beordret ham til å få vedtatt en lov i Irland: «- at en kvinne ikke må drepes av en mann, verken ved å slå henne i hjel eller på annen måte, som å bruke gift, drukne henne, brenne henne eller la ville dyr gå løs på henne...Hun skal få dø i sin rettmessige seng.» Straffen innebar amputasjon av gjerningsmannens høyre hånd og venstre fot, samt en bot på 21 kyr. Videre forordnes straff for voldtekt, for det å dra en kvinne etter håret, og for tildelte slag: «For et slag med håndflaten eller knyttneven er boten 30 gram sølv. For et slag som resulterer i et blåmerke eller en kul, er boten 40 gram sølv.» De uskyldiges lov er en milepæl i retthistorien også fordi den slår fast at ingen trenger å gjøre opp for en annens skyld.[2]

Andre lover Adomnán forfattet, var bestemmelsen om at en mann ikke kan gifte seg igjen hvis hans fraskilte kone blir prostituert, om heleri – en kristen kan ikke ta imot stjålet kveg som gave eller handelsvare, samt om mat: Sjødyr som blir funnet døde langs kysten, kan spises, men ikke hvis de er råtne, og en brønn der det er funnet en død skapning, må tømmes for vann, og bunnslammet fjernes – da er brønnen trygg å drikke fra. Dette var nyttige forskrifter på en tid da folk ikke kjente til bakterier.[3]

Helgenkåring[rediger | rediger kilde]

Adomnán døde i 704, og ble siden en helgen i skotsk og irsk tradisjon foruten å være en av de viktigste figurer i både skotsk og irsk historie. Hans død og festdag blir markert den 23. september. Sammen med sankt Columba er han kombinert skytshelgen for bispedømmet Raphoe som består av mesteparten av grevskapet Donegal i nordvestlige Irland.

Arv og ettermæle[rediger | rediger kilde]

I hans hjemlige Donegal har helgenen gitt navnet sitt til flere institusjoner og bygninger, blant annet:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ted Olsen: Kristendommen og kelterne(s. 119), forlaget Luther, Oslo 2008, ISBN 978-82-531-4564-8
  2. ^ Ted Olsen: Kristendommen og kelterne (s.119-20)
  3. ^ Ted Olsen: Kristendommen og kelterne (s. 118-119)
  • Sharpe, Richard: Adomnán of Iona: Life of St. Columba, (London, 1995), side 43-65
  • Smyth, Alfred: Warlords and Holymen, (London, 1984)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Failbe 
Abbeder av Iona
(679704)
Etterfølger:
 Conamail