MAD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Postkort fra 1910-tallet med figuren som på 1950-tallet ble tatt som maskot for vittighetsbladet MAD i USA. I MAD fikk den rødhårede, delvis tannløse gutten navnet Alfred E. Neumann. Også munnhellet: Me worry? («Bekymre seg?») ble beholdt. Ansiktet er også kjent fra reklame tidlig på 1900-tallet.
Mad har publisert faste bidrag av en rekke kjente vitsetegnere. Bildet viser karikaturtegneren Mort Drucker da han i år 2000 feiret av bladutgivelse nummer 400.

MAD er et amerikansk humor- og satire-blad med hovedvekt på tegneserier, grunnlagt av utgiveren William Gaines og redaktør og tegneren Harvey Kurtzman i 1952. Vittighetsbladet utkom månedtlig og er den siste overlevende tittel fra den beryktede og samtidig kritikerroste EC Comics-utgivelsene. Utgiver Gaines led tungt under 1950-tallets sensur mot tegneserier som bokstavelig utryddet hans utgivelser av skrekktegneserier (EC horror comics) fra salgsstedene. MAD eies i dag av DC Comics.

Bladet er kjent blant annet for vitsetegneren Don Martin som med sin karakteristiske tegnestil (figurer med lite hode, stor hake og store føtter) og slapstick-inspirerte humor var en av bladets mest populære tegnere, og ofte ble omtalt som «MAD's Maddest Artist». Martin jobbet for bladet fra 1955 til 1987, og MAD ga også ut en rekke pocketbøker med lengre Don Martin-historier. Antonio Prohias som tegnet Spy vs Spy fra 1961 til 1990 var en annen kjent MAD-tegner. Prohias var helt blakk da han kom fra Cuba til USA, men fikk seg jobb hos MAD med en gang, til tross for at han nesten ikke kunne et eneste ord engelsk. Spy vs Spy var delvis inspirert av den kalde krigen og handler om en hvit og en sort spion som forsøker å drepe eller skade hverandre. I dag tegnes serien av Peter Kuper.

To andre kjente bidragsytere i MAD er Sergio Aragonés og Al Jaffee, som begge fremdeles er aktive. Aragonés er sannsynligvis MADs mest produktive tegner gjennom tidene, og har med ett unntak (da tegningene forsvant i posten) produsert materiale for hvert eneste nummer av MAD fra 1963 fram til i dag. Han er best kjent for sine serier uten ord, som vanligvis er relatert til et bestemt tema i hver utgave. Jaffee er tegneren med lengst fartstid i MAD, og har levert bidrag til bladet helt siden 1955. Han er best kjent for sine «fold-ins» (utbrettsbilder) på nest siste side, hvor man ved å brette bladet på en bestemt måte får fram et skjult bilde og tekst.

Omslagene viser nesten alltid en figur kjent som Alfred E. Neuman, en liten gutt med stort hode og en manglende tann som har vært MADs uoffisielle maskot siden 1955.

MAD på norsk[rediger | rediger kilde]

MAD fikk også en tilhengerskare i Norge, og Norsk MAD ble første gang lansert i 1971. Først var det Williams Forlag som ga ut kun åtte blader i perioden 1971–1972. Etter ni års fravær ga Semic Forlag ut serien igjen i perioden 1981 til 1994 med i alt 118 blader i det som var Norsk MADs klart mest vellykkede inkarnasjon. Bladet inneholdt en blanding av oversatt materiale fra den amerikanske utgaven og egenprodusert materiale fra bladets norske tegnere.

De første årene, fra starten i 1981 til og med 1985, var Dag Kolstad redaktør i bladet. Kolstad sluttet i MAD i begynnelsen av 1986, og startet kort tid senere det konkurrerende humorbladet Pyton, og tok med seg flere av bladets norske bidragsytere (blant annet Arild Midthun og Tommy Sydsæter) til konkurrenten. «Krigen» mellom Norsk MAD og Pyton toppet seg i 1988, da Pyton trykket en falsk MAD-forside på baksida i håp om å stjele lesere fra konkurrenten. Dette resulterte i søksmål, og Gevion forlag (Pytons utgiver) ble dømt til å betale 80 000 kroner i erstatning. Likevel var det Pyton som vant humorkrigen, og på slutten av 1980-tallet var Norsk MADs salgstall synkende, mens Pytons salgstall var stigende. I 1994 ble Norsk MAD nedlagt.

Bladkompaniet overtok Norsk MAD fra 1995, og forsøkte å relansere bladet – men dette varte bare i seks numre inn i 1996. Egmont var neste forlag som forsøkte seg med en norsk utgave av MAD i 2001, men også denne gangen gikk bladet inn etter kun seks numre. Sommeren 2008 dukket imidlertid et spesialalbum av Norsk MAD på nytt opp i kioskhyllene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]