M109

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
M109A6 Paladin
M109A6 Paladin UTARNG 2004 firing.jpg
Type Middelstung felthaubits
Mannskap 6
Tekniske data
Lengde 9 120 mm
Bredde 3 150 mm
Høyde 3 240 mm
Toppfart 56 km/t
Motor Detroit Diesel Motors 8V-71T
Motoreffekt 302 kW 405 hk
Drivverk belter
Hjuloppheng torsjonsstenger
Vekt 28 753 kg
Rekkevidde 405 km
Hovedbestykning
Løp M284
Løpslengde L/39
Kaliber 155 mm
Lukkemekanisme M109: Skruemekanisme
M109A3G: Kilemekanisme
Skuddtakt Maks 3–4 granater i minuttet
Effektiv rekkevidde 24,7 km, 30 km m/base-bleed
Annet
Annen bestykning 1 × 12,7 mm M2 mitraljøse
Spansk M109A5 under en øvelse

M109 er en amerikanskprodusert selvdreven haubits i 155 mm kaliber. Den ble for første gang tatt i bruk tidlig i 1960-årene og etter dette har den blitt kontinuerlig oppgradert. Mange land bruker M109, deriblant Norge. Norge anskaffet 126 M109A3G fra Tyskland i 1969 som en erstatning for den tauede M114. Iløpet av siste halvdel av 1980-tallet ble disse oppgradert til M109A3GN og fikk bl.a. nytt og lengre løp (L/39). Rundt 2007 ble 16 av disse videre oppgradert med blant annet ny interkom og nytt navigasjons- og posisjoneringssystem.[1] Disse vognene har betegnelsen M109A3GNM, og 12 av disse er i daglig drift i Norge i dag, fordelt på 3 artilleribatterier. Forsvaret oppgir prisen på vognene til 13,6 millioner 1996-kroner.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av M109 begynte i 1952 da den amerikanske hæren ba om en ny selvdreven haubitser for å erstatte M44 selvdreven haubitser. Til å begynne med ville man bruke en 156 mm haubitser, men for å holde bestykningen NATO-kompatibel bestemte man seg i 1956 for å benytte en 155 mm haubitser. I 1959 var den første prototypen ferdig, under betegnelsen T196. En del problemer måtte fremdeles utbedres, og samtidig bestemte hæren seg for at kjøretøyet skulle utstyres med en dieselmotor for bedre rekkevidde, noe som førte til en ny prototype med betegnelsen T196E1. Denne ble akseptert i 1961 og satt i begrenset produksjon fra oktober 1962. I 1963 ble den standardisert som M109 og i juni samme år ble de første haubitserene tatt i bruk av den amerikanske hæren.

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • M109 – Første produksjonsvariant utstyrt med en 155 mm M126 haubitser.
  • M109A1 – Oppgradert variant produsert fra 1972. Forbedringer besto blant annet av et lengre løp som gav bedre rekkevidde for haubitseren.
  • M109A2 – Ytterligere oppgradert variant produsert fra 1978. Bedre ammunisjonskapasitet og andre forbedringer.
  • M109A3 – Betegnelse på M109A1 ombygd til M109A2 standard.
  • M109A4 – I produksjon fra 1990 med beskyttelse mot ABC-våpen som standard.
  • M109A5 – Betegnelse på tidligere varianter oppgradert til M109A4 standard.
  • M109A6 Paladin – Omfattende modernisering av M109 satt i produksjon fra 1992. Skrog og chassis er uendret, men M109A6 er utstyrt med et helt nytt og større tårn. Ny M284 L/39 haubitser og nytt ildkontrollsystem med blant annet GPS. Tatt i bruk av den amerikanske hæren fra 1993.
  • M109A7, tidligere kjent under betegnelsen «M109A6 Paladin Integrated Management (PIM)» er en kandidat til å erstatte M109A6 Paladin i USA. Man starter med oppgradering av noen A6 i 2015, før man tar stilling til om den skal settes inn i fullskalaproduksjon i 2017.[3][4] Denne varianten deler komponenter som motor, overføring og belter med M2 Bradley, og har støtte for bl.a. nettverksbaserte systemer.

Utskiftning av M109 i Norge[rediger | rediger kilde]

Det har vært flere prosjekt for å skifte ut M109 i Norge. I 2003 inngikk Norge en intensjonsavtale med Nederland om å overta 18 Panzerhaubitze 2000 fra dem i bytte mot NASAMS.[5] Dette prosjektet ble skrinlagt av Norge i 2004 etter en nøyere vurdering av kostnadene.[6][7] Neste runde startet i 2007 da Norge gikk inn i et samarbeidsprosjekt med Sverige om å utvikle og anskaffe Archer.[8][9] Meningen var at 24 skyts skulle være levert innen utgangen av 2013 og være operative i Norge i løpet av 2014. På grunn av forsinkelser trakk Norge seg fra avtalen 6. desember 2013.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gammelt skyts treffer blink». Forsvarets forum. 21. november 2006. Besøkt 24. juni 2014. 
  2. ^ Forsvaret i tall
  3. ^ BAE Systems could obtain new contract from U.S. Army for M109A7 155m self-propelled howitzer - Armyrecognition.com, 26 October 2013
  4. ^ New Paladin to Enter Low-Rate Production - Defensenews.com, 21 October 2013
  5. ^ «Norsk-nederlandsk forsvarssamarbeid». regjeringen.no. 17. oktober 2003. Besøkt 24. juni 2014. 
  6. ^ «Brøt milliardavtale med Nederland». NRK. 17. september 2004. Besøkt 24. juni 2014. 
  7. ^ «Intensjonserklæring med Nederland om bl.a. mulig materiellbytte». regjeringen.no. 20. september 2004. Besøkt 24. juni 2014. 
  8. ^ «Norsk-svensk samarbeid om fremtidens artilleri – invitasjon til signering av avtalen». regjeringen.no. 30. mai 2007. Besøkt 24. juni 2014. 
  9. ^ «Her er Norges nye superkanon». ABC Nyheter. 
  10. ^ «Norge avslutter kontrakten om artillerisystemet Archer». regjeringen.no. 6. desember 2013. Besøkt 24. juni 2014. 

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Chris Bishop, red. (1999). «M109 155-mm Self-Propelled Howitzer». The Directory of Modern Military Weapons. London: Greenwich Editions. s. 123. ISBN 0-86288-237-0. 
  • Jack Livesey (2006). «M109 155mm Self-Propelled Gun». The Illustrated Guide to Armoured Fighting Vehicles of the World. London: Hermes House. s. 212-213. ISBN 1-84477-944-0. 


Commons-logo.svg Commons: Kategori:M109 – bilder, video eller lyd