Lystring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adolph Tidemands «Fiskerne» eller «Lystring i Krøderen» (1851) viser lystring, det vil si fiske med lyster.

Må ikke forveksles med å lyse etter krabber.

Gammel lystregaffel eller lyster fra Trysil for å fiske ørret i bekker.

Lystring er en gammel fiskemetode som foregår ved at man i mørket retter en lyskilde ned i vannet og fanger (spidder) fisken med et fiskeredskap kalt lystregaffel eller lyster. Gaffelen har tinder med mothaker, er montert på et langt skaft (som regel av tre) og brukes som stikkvåpen. Lystring i havet, i innsjøer, elver og bekker var vanlig før, men bruk av lyster er ikke tillatt i Norge i dag. Forbudet gjelder fiske av laks, sjøørret og sjørøye i saltvann, alt fiske i ferskvann og enkelte steder også fangst av hummer, krabbe og haneskjell. Lystring foregikk vanligvis fra en robåt, ofte en pram, på grunt vann og i mørke, men man kunne også stå på land. Ål og ørret var to av artene det var populært å lystre etter. Man kunne også benytte kastenett i stedet for lystregaffel.

Adolph Tidemands maleri i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design viser hvordan lystring kunne utføres midt på 1800-tallet, med tyristikker festet på et jern montert i prammens stevn (eller akterende) som lyskilde. På 1900-tallet var det vanlig å bruke en såkalt Petromax-lampe til lystring.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]