Luo (folk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En tradisjonell luo-landsby

Luo (også kalt Jaluo og Joluo) er en etnisk gruppe i Kenya, østlige Uganda og nordlige Tanzania. De snakker språket Luo og er en del av en større etnologisitisk gruppe Luo, som bosatte seg på et område som i dag omfatter sørlige Sudan, nordlige og østlige Uganda, vestlige Kenya og nordlige Tanzania.

Luoene er den tredje største etniske gruppen (12 %) i Kenya, etter kikuyu (20 %) og luhya (14 %). Luo-ene og kikuyu-ene fikk det meste av den politiske makta de første årene etter Kenyas uavhengighet i 1963. Lou-befolkningen i Kenya ble estimert til 3 185 000 i 1994 ,[1] mens det i Tanzania ble estimert til 280 000 (2001).[1] Deres viktigste utkomme er fisking. Utenfor Luoland arbeider Louene som leiefiskere, landbrukere og arbeidere i byer. De snakker språket luo, som tilhører gruppen nilosahariske språk, som også blir snakket av andre luo-snakkende folk slik som Lango, Acholi, Padhola og Alur (alle fra Uganda).

Luoene tok del i Mau Mau-opprøret i likhet med kikuyuene, men det var kikuyuene som fikk flest økonomiske fordeler etter at Kenya hadde blitt uavhengig fra Storbritannia. Siden Oginga Odingas fratredelse som visepresident i 1966, har Louene blitt sett på som motstandere av regjeringen. I valget i desember 2007 var presidentkandidaten Raila Odinga representant fra loufolket.

Flere kjente personer, blant annet Barack Obama, er av dette folkeslaget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gordon, Jr., Raymond G. (redaktør) (2005). Ethnologue: Languages of the World, Fifteenth Edition. Dallas, Texas, USA: SIL International. ISBN 978-1-55671-159-6.