Lud, sønn av Heli

Lud var ifølge Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae konge av Britannia i forhistorisk tid, en av de såkalte mytiske konger av britene.

Han var eldste sønn av kong Heli, og etterfulgte ham omkring 73 f.Kr.. Luds regjeringstid skal ha vært preget av grunnlegging av nye byer og befestning av «Trinovantum», som senere ble London. Det er ikke funnet bevis for noen større bosetning i Londonområdet på denne tiden. Geoffrey hevdet at navnet London kom fra CaerLud, «Luds by». Han skal ha blitt gravlagt ved Ludgate. Fordi hans sønner Androgeus og Tenvantius var mindre årige ble han etterfulgt av broren Cassivellaunus, kjent som leder for forsvaret mot den romerske invasjonen i 54 f.Kr..

Det finnes også en walisisk versjon av historien, der kongen kalled Lludd. Den viktigste delen av den walisiske versjonen er historien om Lludd og Llefelys, en bror som ikke nevnes av Geoffrey. Den finnes i samlingen Mabinogion, og forteller av Llefelys ble konge av Frankrike og deretter hjalp Lludd med å bli kvitt tre overnaturlige vesener i Britannia. Dette antyder en forbindelse til den mytiske walisiske skikkelsen Lludd Llaw Eraint, også kalt Nudd Llaw Eraint, som er et kognat til den irske skikkelsen Nuada Airgetlám, konge av Tuatha Dé Danann.

Forgjenger:  Heli

Mytisk konge av britene (ca. 73 f.Kr.–?)

Etterfølger:  Cassivellaunus